Lærere ser barn og unge mange timer om dagen. Det gjør at de har et etisk ansvar for å se etter tegn på om en elev er utsatt for vold eller overgrep.

En lærer kan direkte påvirke livet til et barn som blir misbrukt ved å snakke om at visse hemmeligheter ikke bør være hemmelige.

Dette mener Beate Goldschmidt-Gjerløw, stipendiat ved Universitetet i Agder. Hun har nylig kartlagt hva samfunnsfaglærere i videregående skole gjør med temaet i undervisningen.

Det viser seg å være lite.

I liten grad del av læreplanen

«Seksuell vold bør ikke være et tema i samfunnsfagsundervisningen. Vi (lærere) har ikke tid til å håndtere konsekvensene»

Utsagnet kommer fra en av de 64 lærerne som Goldschmidt-Gjerløw har intervjuet i 2018. Vedkommende er en av de mange lærerne som sa at de ikke i det hele tatt, eller i svært liten grad, snakker om temaet seksuelt misbruk i klasserommet.

Årsakene er mange, finner forskeren.

Mange lærere ser ikke at temaet er tatt opp som del av læreplanen i samfunnsfag.

– Den nåværende læreplanen er ganske tvetydig på dette området. Det står ikke eksplisitt noe om seksuelle overgrep, selv om begrepet overgrep er nevnt. I tillegg er det veldig lite fokus på temaet i de mest brukte lærebøkene, forteller Goldschmidt-Gjerløw.

Den mest brukte læreboka i videregående skole vier bare en halv av rundt 300 sider til dette temaet.

Også et juridisk ansvar

Heller ikke i lærerutdanningen tar man tilstrekkelig tak i temaet seksuelle krenkelser og vold, har tidligere norsk forskning funnet. Goldschmidt-Gjerløw finner i sin studie at det er lite samarbeid mellom lærerne i å utforme undervisningsopplegg om dette temaet. Skoleledelsen har heller ikke vært særlig opptatt av dette.

Det er alvorlig, mener Goldschmidt-Gjerløw.

Hun mener at lærere ikke bare har et etisk ansvar for å sette temaet på dagsordenen. De har også et juridisk ansvar.

– Lærere skal undervise i tråd med FNs barnekonvensjon. Barn må kunne kjenne til rettighetene sine for å kunne beskyttes mot vold og overgrep. Men da må det snakkes om det.

Forskeren er optimistisk med hensyn til den nye fagfornyelsen som nå er i gang. Temaet vil bli del av læreplanene allerede fra barneskolen.

– I det nye forslaget til samfunnsfag i videregående vil det komme en endring i ordlyden i kompetansemålene. Der blir det et tydeligere fokus på det juridiske rammeverket rundt seksuell grensesetting.

Les også

Barn skammer seg over å bli utsatt for vold

Tabubelagt

Men det er ikke bare en fornying av læreplanen som trengs, mener forskeren. Det er nemlig ikke bare strukturelle årsaker som gjør at lærerne unngår å ta opp temaet, finner hun i sin studie.

Det handler også mye om følelser.

Lærere er ofte bekymret for at om de tar opp temaet seksuell vold og overgrep vil dette rippe opp i vonde opplevelser og sette i gang sterke følelser hos elever som selv har opplevd dette. Flere uttrykker bekymring for at det kan skade barnet eller ungdommen ytterligere.

De er også redd for at om en elev skal bryte sammen i gråt eller går ut av klasserommet, så vil det stigmatisere eleven.

– Det viser at det å bli utsatt for denne type vold og overgrep er fortsatt knyttet til et kulturelt tabu. I stedet for å bryte tabuet, velger noen å ikke snakke om det. Men det er nettopp denne stillheten som reproduserer det kulturelle tabuet, mener Goldschmidt-Gjerløw.

Nesten hver tredje elev?

Ingen forskere kan si sikkert hvor mange i et klasserom som har opplevd seksuelt misbruk. En norsk studie fra 2016 tyder på at det det kan være mange. Nesten hvert tredje 18-19-åring sa at de en eller annen gang i livet hadde opplevd en kroppslig, seksuell krenkelse.

Nettovergrep mot barn: Omfanget øker og sakene blir grovere

En ny studie viser at antallet tips til Kripos øker, og at innholdet i sakene blir grovere.

75 prosent av disse overgrepene ble begått av en person som var kjent for offeret.

Ifølge politiet har det vært en betydelig økning i rapportert kriminalitet knyttet til seksuelle forbrytelser mot barn fra 2017 til 2018. Dette skrev forskning.no om i fjor.

Antallet tips om nettovergrep mot barn som kommer inn til Kripos, har økt fra 900 i 2015 til 5300 i 2017. Samtidig forteller politiet at det er en tendens til at sakene de jobber med, blir grovere.

Økningen kan skyldes politiets økte oppmerksomhet mot å avdekke og oppklare slike lovbrudd. Politiet mener imidlertid at det faktisk også har vært en eskalering i slike forbrytelser mot barn. De ser at internett står stadig mer sentralt i disse lovbruddene. Dette skriver Kripos i rapporten «Seksuell utnyttelse av barn og unge over internett» i 2019.

Bør det snakkes om dette?

Goldschmidt-Gjerløw har sett på hva internasjonal forskning sier om forebyggende undervisning. To store internasjonale studier konkluderer med at det har en positiv effekt at lærere underviser i dette, sier hun.

– Når barn får informasjon om hva seksuelle overgrep er, hvilke relasjoner som kjennetegner overgriper og offer og hva de kan gjøre for å bryte ut av dette, har de større evne for å beskytte seg selv mot overgriperen og overgrepene. Jeg mener det er en viktig lærdom som lærere bør ta inn over seg at det å snakke om dette i klasserommet gir barn økt beskyttelse.

Bør samarbeide

Mange lærere er usikre på hvordan de skal ta opp denne tematikken i klasserommet, mener Goldschmidt-Gjerløw.

Forskeren, som også tidligere har vært lærer, mener at lærere må samarbeide om dette. Også på tvers av fag.

– I norskundervisningen kan det brukes skjønnlitterære tekster for å belyse problemstillingen. I samfunnsfagtimene kan fagbegrep og diskusjonen tas. Helsesøster kan gjerne dras inn som en sparringpartner, men det blir feil at vedkommende skal få ansvaret for så mange barn på en skole. Elevene har jo oftest et mye nærmere forhold til læreren.

Jo mer skolelederne setter dette på dagsordenen og sørger for å heve kompetansen blant lærerne, jo tryggere vil lærerne bli på å ta opp tematikken, mener hun.

Referanse:

Beate Goldschmidt-Gjerløw: Children's rights and teachers' responsibilities: Reproducing or transforming the cultural taboo on child sexual abuse? Human Rights Education Review, 2019