Protester i den amerikanske byen Pittsburgh etter at 17 år gamle, afroamerikanske Antwon Rose ble skutt av politiet 19. juni i år. Politiet dreper svarte mennesker oftere enn hvite, og drapene kan bli en belastning for langt flere enn de nærmeste pårørende. (Foto: Keith Srakocic/AP/NTB scanpix)
Protester i den amerikanske byen Pittsburgh etter at 17 år gamle, afroamerikanske Antwon Rose ble skutt av politiet 19. juni i år. Politiet dreper svarte mennesker oftere enn hvite, og drapene kan bli en belastning for langt flere enn de nærmeste pårørende. (Foto: Keith Srakocic/AP/NTB scanpix)

Dette gjør politidrap med den psykiske helsa til afroamerikanere

Når ubevæpnede afroamerikanere blir drept, påvirker det helsa til andre afroamerikanere, tror forskere.

Published

USA har en lang og vond historie med maktbruk mot den afroamerikanske delen av befolkningen.

Selv et halvt århundre etter at rasepolitikken offisielt opphørte, blir hvert år rundt 75 uvæpnete afroamerikanere drept av politiet. Og gjerningsmannen blir sjelden dømt.

Svarte mennesker uten våpen har nesten fem ganger så høy risiko for å bli drept av politiet som hvite ubevæpnede.

Som 18 år gamle Michael Brown, som ble skutt på gata i Ferguson, Missouri i 2014. Eller seksbarnsfaren Eric Garner som ble kvalt i New York samme år.

Disse og en rekke andre drap har ført til store protester. Politivolden er rasisme satt i system, mener mange. Med den nære fortidas undertrykking i minne, føles den ikke tilfeldig.

Nå antyder en amerikansk studie at drapene kan skape helseproblemer for afroamerikanere generelt.

Stress og depresjon

Forskerne analyserte en spørreundersøkelse fra 2013–15 der innbyggere fra hele landet beskriver helsa si. Mer enn 100 000 definerte seg selv som svart/afroamerikaner.

De skulle fortelle hvor mange dager den siste måneden den psykiske helsa ikke hadde vært god, for eksempel på grunn av stress, depresjon eller vansker med følelser. Dette er ikke et objektivt mål på psykiske problemer, men sier noe om hvordan folk opplever hverdagen sin.

Så sammenlignet forskerne svarene med drapsstatistikken i de enkelte delstatene. Den viste seg å henge sammen med hvordan innbyggerne hadde det.

Omtrent halvparten bodde i en delstat der det hadde vært minst et drap på en uvæpnet afroamerikaner i løpet av de siste tre månedene før undersøkelsen. Slike drap blir ofte omtalt i mediene, men forskerne vet likevel ikke om deltakerne hadde fått med seg nyheten.

Flere sykedager

Deltakerne i spørreundersøkelsen følte at den psykiske helsa var dårlig rundt fire dager i løpet av en måned.

Men for hvert drap i delstaten meldte de om i snitt 0,14 flere slike dager, tre prosent mer enn de som ble spurt før det skjedde et slikt drap.

Gjelder det alle de 33 millioner voksne afroamerikanerne i landet, betyr det at drapene vil kunne føre til 55 millioner ekstra sykedager årlig.

Politivolden hadde størst virkning på psyken én til to måneder etter drapet. Etter tre måneder var det ikke lenger noen sammenheng.

Hvite blir ikke sykere av volden

Forskerne har tatt høyde for en del annet som kan påvirke helsa, som alder, kjønn, utdanning, inntekt, kriminalitet i området og sesongvariasjoner i psykiske problemer.

De kan likevel ikke slå fast at politivolden bidro til at deltakerne følte seg dårligere. Men de mener at det er sannsynlig.

For helseproblemene rammer ikke hvite på den samme måten. Drap på uvæpnete hvite henger ikke sammen med dårlig psykisk helse.

Heller ikke drap på væpnete svarte ga en slik reaksjon – verken hos hvite eller svarte.

Svarte som ble intervjuet før drapet, hadde ikke flere sykedager.

Forskerne vet ikke hvorfor svarte ser ut til å bli så preget av volden mot dem de ikke kjenner. De tror det kan skyldes alt fra en følelse av urettferdighet og frykt for at den kan ramme også dem, til mindreverdighetskomplekser eller tidligere dårlige erfaringer.

En annen undersøkelse fra 2017 fra NPR, Robert Wood Johnson Foundation og Harvard School of Public Health viser at flere enn ni av ti afroamerikanere mener at det finnes diskriminering mot svarte i USA. Halvparten har selv opplevd det på jobb eller i møte med politiet.

Referanse:

Jacob Bor mfl: Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study. The Lancet, vol. 392, nr. 10144, 28.07.2018. DOI: 10.1016/S0140-6736(18)31130-9. Sammendrag.