Tilhengere av Donald Trump heier ham fram på et valgkamparrangement i september 2016, to måneder før det amerikanske valget som sikret ham presidentembetet. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB scanpix)
Tilhengere av Donald Trump heier ham fram på et valgkamparrangement i september 2016, to måneder før det amerikanske valget som sikret ham presidentembetet. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB scanpix)

Hvorfor stemte amerikanerne på Trump?

Velgerne opplevde ikke å få dårligere økonomi fram mot valget, slik mange har trodd.

Publisert

Hvordan kunne republikanernes presidentkandidat Donald Trump få så stor oppslutning og til slutt vinne det amerikanske valget? Det har fagfolk spekulert på siden han stakk av med seieren i 2016.

For de fleste meningsmålingene spådde feilaktig at motkandidaten Hillary Clinton kom til å vinne, skjønt de var like nøyaktige som ved tidligere valg.

En utbredt oppfatning har vært at velgerne stemte ut fra økonomisk frustrasjon. De opplevde at de ble stående igjen på perrongen da velstandstoget gikk.

Men velgerne som stemte på Trump, opplevde ikke at de fikk dårligere økonomi i de fire årene mellom de to forrige presidentvalgene. En amerikansk forsker har spurt de samme 1200 personene i 2012 og 2016. De skal representere folk flest i landet.

I stedet oppfattet de at den republikanske presidentkandidaten nærmet seg holdningene deres til handel og Kina.

Negative til internasjonal handel

Det gjorde ikke demokratenes kandidat. Tvert imot sto Clinton lenger unna velgerne i disse spørsmålene enn forgjengeren Barack Obama, slik velgerne oppfattet det.

De republikanske velgerne ble nemlig mer negative til internasjonal handel i løpet av de fire årene, og gapet mellom dem og demokratenes presidentkandidat økte.

Det er særlig et negativt syn på internasjonal handel som øker sannsynligheten for å stemme på Trump. Den amerikanske presidenten har vært svært opptatt av å beskytte landets produksjon og truet før valget med å rive i stykker USAs handelsavtaler.

Også flere valgte ham om de mente at Kinas forhold til USA utgjør en trussel.

Til sammen sørget de to spørsmålene for at det ble sju prosent endring i favør av Trump. Det er tross alt veldig stor stabilitet blant velgerne – velger du republikansk det ene året, gjør du det med stor sannsynlighet også ved neste valg. Men litt mer republikanske ble de altså.

Velgerne skiftet ikke nødvendigvis oppfatning av sakene i stor grad. Når det gjelder forholdet til Kina, var det små endringer.

Synet deres på presidentkandidatenes ståsted endret seg derimot. De syntes at republikanerne var mer i takt med velgerne sine.

Innvandring og personlig økonomi har lite å si

En annen amerikansk spørreundersøkelse tyder på at det særlig er de med lav utdanning som støtter Trump. En god del av dem frykter at innvandrere vil ta jobber og boliger og at de vil svekke helsevesenet.

Men opplevde de å få dårligere økonomi under den forrige presidenten? Nei, viser den nye studien.

Lavt utdannede er riktignok mer troende til å stemme på Trump, men folk ser ikke ut til å favorisere Trump i større grad dersom de svarer at de i løpet av de fire årene fikk dårligere råd, mistet jobben eller bekymret seg mer for personlig økonomi enn før. Men det kan jo hende at de hadde fått dårligere økonomi allerede før 2012.

De bor heller ikke i større grad i områder som har mye arbeidsledighet eller lav inntekt. Tvert imot bor de republikanske velgerne i 2016 oftere enn ved forrige valg i et velstående område, noe som ikke stemmer med antakelsen om at de har kommet skjevt ut økonomisk.

Negative holdninger til innvandring kan heller ikke forklare Trumps oppslutning, ifølge denne undersøkelsen. De restriktive holdningene hans er ikke helt i takt med velgerne.

Velgerne ble ikke mer negative, men derimot mer positive til at innvandrere skulle få statsborgerskap. Dermed ble Trump stående lenger unna dem enn forgjengeren Mitt Romney gjorde.

Engstelige for endring

Forskeren har dessuten spurt om velgerne synes noen grupper bør stå over andre eller om alle bør være like. Amerikanere som ble mer opptatt av hierarki i perioden, hadde også litt høyere sannsynlighet for å stemme på Trump. Men ikke de som var opptatt av dette i utgangspunktet.

Spørsmålene kan ikke si noe om rasistiske holdninger eller motstand mot globalisering, men kan likevel være et tegn på at noen tradisjonelle maktgrupper føler at statusen deres er truet, mener forskeren.

Andre undersøkelser tyder nemlig på at folk som skårer høyt på denne skalaen, er mer fiendtlig innstilte til andre grupper enn sin egen og at de samtidig er motstandere av internasjonal handel. De har en tendens til å skåre høyere når de føler seg truet.

En annen spørreundersøkelse fra 2016 som forskeren støtter seg til bekrefter at det er særlig hvite menn som støtter Trump og at Trump-velgerne oftere enn andre mener at det amerikanske levesettet er truet. De er også mer troende til å synes at hvite, kristne og menn blir mer diskriminert enn svarte, muslimer og kvinner.

Referanse:

Diana C. Mutz: Status threat, not economic hardship, explains the 2016 presidential vote. Proceedings of the National Academy of Sciences, 23. april 2018. Doi: 10.1073/pnas.1718155115.