– Det er ganske tydelig at foreldrenes innvandrerbakgrunn har mye å si for om foreldre bruker vold som et ledd i oppdragelsen, mener forsker Svein Mossige.  (Foto: VectorLifestylepic, Shutterstock, NTB scanpix)
– Det er ganske tydelig at foreldrenes innvandrerbakgrunn har mye å si for om foreldre bruker vold som et ledd i oppdragelsen, mener forsker Svein Mossige. (Foto: VectorLifestylepic, Shutterstock, NTB scanpix)

Mer vold mot barn i innvandrerfamilier

Hele 19 prosent av ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har opplevd grov vold fra mor. – Viktig å tilrettelegge for problemløsning i familiene, mener forsker. 

Publisert

Om undersøkelsen

Undersøkelsen UngVold 2015 er oppfølging av en tilsvarende undersøkelse NOVA gjennomførte i 2007 (UngVold 2007).

Begge undersøkelsene har vært gjennomført som skolebaserte undersøkelser blant 18-19-åringer. Undersøkelsene handler om erfaringer med fysisk vold, seksuell vold og vold mellom foreldre. 4502 ungdommer i alderen 18-19 år har svart. Svarprosenten er 66 prosent.

Rapporten er skrevet som en del av Voldsprogrammet. Rapporten er redigert av Svein Mossige og Kari Stefansen. Silje Hartberg, Mette Løvgren, Lihong Huang og Ingrid Smette har bidratt til de ulike kapitlene i rapporten.

Forskningsprogrammet Vold i nære relasjoner ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus strekker seg over fem år (2014-2019) og er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet med 25 millioner kroner. 

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt hvor mange barn og unge som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep i oppveksten.

4500 ungdommer mellom 18 og 19 år over hele landet har deltatt i spørreundersøkelsen UngVold 2015. Forskerne har også sett på utviklingen siden forrige undersøkelse i 2007.

Antall unge som har opplevd minst én form for vold fra foreldrene, har gått ned fra 2007 til 2015. I 2007 hadde hver fjerde ungdom en slik erfaring. I 2015 forteller hver femte ungdom at de har opplevd vold fra foreldrene.

Størst nedgang i mild vold fra mor

Forskerne skiller mellom mild og grov vold.

– Nedgangen vi finner, gjelder mild vold fra foreldre som lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd, forteller prosjektleder Svein Mossige.

Både mor og far bruker vold, men nedgangen er størst blant mødrene.

 (Foto: (Grafikk: HiOA))
(Foto: (Grafikk: HiOA))

– Det er gledelig at vi ser en reduksjon i den milde volden, understreker Mossige.

– Denne typen vold har ofte en mer tilfeldig karakter enn den grove, og lar seg kanskje lettere påvirke av holdningskampanjer og offentlig opinion.

Grov vold koblet til trøblete familiesituasjoner

– Den grove volden, det vil si vold med stort potensial for fysiske skader, har omtrent samme omfang som i 2007, forteller Kari Stefansen.

I 2015 har fire prosent opplevd grov vold fra far og fire prosent fra mor. 

Omfanget av den grove volden er stabil. Dette gjelder enten det er spurt om konkrete, grove voldelige handlinger som slag med knyttneve eller gjenstand og juling, eller når ungdommene svarer på spørsmål om vold som har medført smerter dagen etter, skader eller behov for legehjelp.

Grov vold opptrer ikke tilfeldig, men er koplet til trøblete familiesituasjoner som dårlig økonomi og rusproblemer hos foreldrene. 

– Vi ser at risikoen for å bli utsatt for den grove volden øker når barn og unge lever under disse forholdene, forklarer Stefansen.

Hun mener at de tiltakene og holdningskampanjene som har blitt satt i verk på dette området de siste årene, så langt ikke har virket for den grove volden.

Siden mange av familiene der grov vold skjer, har sammensatte problemer, må forebygging og hjelp også bestå av mange ulike tiltak, understreker hun.

Mer vold i innvandrerfamilier

Forskerne spurte ungdommene om hvor foreldrene deres kommer fra. Det viser seg at andelen som er utsatt for vold fra foreldre, er høyere blant unge med bakgrunn fra ikke-vestlige land. Mønsteret er likt både for mor og far.

Sammenliknet med 2007, har omfanget gått ned. I 2015 hadde om lag en fjerdedel av ungdommer med mor fra et ikke-vestlig land opplevd vold fra mor. For åtte år siden var andelen om lag en tredjedel.

For grov vold er det nedgang i vold fra far, men ikke mor. I 2015 har hele 19 prosent av de unge som har en mor med ikke-vestlig bakgrunn, opplevd grov vold fra mor. Til sammenlikning er det fem og seks prosent av de unge med mor oppvokst i Norge eller andre vestlige land, som har opplevd det samme.

– Det er ganske tydelig at foreldrenes innvandrerbakgrunn har mye å si for om foreldre bruker vold som et ledd i oppdragelsen, mener Mossige.

– Flertallet av disse ungdommene har vokst opp i Norge, så det tar tid å endre holdninger. Her er det viktig at myndighetene legger til rette for at foreldrene kan lære andre former for problemløsing i familien, sier han. 

Mens det er høyere risiko for å oppleve vold fra foreldrene med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, finner forskerne ingen slik sammenheng knyttet til seksuelle overgrep.  Ungdom med foreldre fra ikke-vestlige land har lavest risiko for grov seksuell vold. 

Vold fører til mer vold

Undersøkelsen bekrefter at det er en klar sammenheng mellom det å være vitne til vold mellom foreldre og å bli gjenstand for vold fra foreldrene. Også fra den forelderen som selv opplever vold. Analysene viser at risikoen for at barna blir utsatt for vold i familier der det forekommer partnervold, er svært stor.

Ifølge forskerne kan det være ulike forklaringer på hvorfor den som selv opplever vold, tyr til vold overfor egne barn. Foreldrene som blir slått, som oftest mor, kan oppleve en form for hjelpeløshet og sårbarhet når de er sterkt undertrykt av en partner, og samtidig føler at de ikke er gode foreldre. Da kan det være lettere enn ellers å ty til vold for å prøve å kontrollere en vanskelig situasjon.

– Funnene viser at arbeidet mot partnervold er viktig for å forhindre vold mot barn, påpeker Kari Stefansen.

– Og det er ikke bare partneren som må få hjelp når volden oppdages, men hele familien.

Nødvendig med jevnlige undersøkelser

For å få kunnskap om utviklingen i omfanget av foreldrevold er det nødvendig med gjentatte befolkningsstudier som stiller samme spørsmål om vold til samme type utvalg.

Bare da kan forskerne sammenligne omfanget av vold mellom ulike studier og trekke konklusjoner om utviklingstrekk på en sikker måte.

– Slike studier har vært mangelvare Norge, mener Mossige.

– Dette kan synes paradoksalt når vi ser på den økte innsatsen fra myndighetenes side for å forebygge vold mot barn de senere årene. For uten kunnskap om utviklingstrekk er det vanskelig å si noe om hvorvidt innsatsen hjelper. 

Referanse: 

Svein Mossige og Kari Stefansen: Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015, NOVA-rapport 5/16. Sammendrag