Kvinnelige innsatte som har vært utsatt for seksuelle overgrep mener fagfolk visste hva som skjedde uten å gripe inn. Fortsatt preges de av mangel på tillit.
– Kvinnene som var utsatt for seksuelle overgrep som barn, sliter med skam- og skyldfølelse, forteller førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold.
Høsten 2008 og våren 2009 intervjuet hun ti kvinnelige innsatte under 26 år. Seks av kvinnene har vært utsatt for seksuelle overgrep over flere år som barn, mens alle kvinnene har vært utsatt for seksuelle overgrep i voksen alder.
De soner alle for vinnings- eller rusrelaterte lovbrudd.
– Overgriper var en nær tilknytningsperson og overgrepene foregikk over flere år. Flere av kvinnene forteller om overgrep som startet da de var i fireårsalderen, og smertene som beskrives er forferdelige, sier Amundsen.
Fagfolk sviktet
Kvinnene viser til at fagfolk visste hva som foregikk, men valgte å ikke gripe inn og stoppe det som skjedde. At ingen gjorde noe for å hjelpe dem, tror kvinnene selv bunner i at de ulike fagpersonene ikke brydde seg, eller at de ikke visste hva de skulle gjøre.
– De forklarer dette med at fagfolk nok ikke hadde nok kunnskap om temaet, forklarer Amundsen videre.
– Fagfolks passivitet bidro til å forsterke informantenes opplevelse av avmakt. De fikk forståelsen av at det ikke nyttet å si ifra, og at ingenting kunne gjøres for å stoppe det som skjedde.
Amundsen viser til at det derfor er stort behov for kompetanseheving i hjelpeapparatet når det gjelder vold og seksuelle overgrep.
– Det er alvorlig når fagfolks svik eller i beste fall uvitenhet, bidrar til å styrke barnets forståelse av at det å bli offer for seksuelle overgrep er så skambelagt at det ikke må snakkes høyt om.
Regner ikke med hjelp
Kvinnene har heller ikke i dag tillit til fagfolk. Ingen har valgt å anmelde voldtektene de har vært utsatt for i voksen alder, til tross for at disse har vært gjennomført ved hjelp av trusler og vold.
Kvinnene viser til at politiet ikke tar dem på alvor, og viser til at deres tilknytning til rus- og prostitusjonsmiljøene bidrar til å redusere deres troverdighet.
Noen sier også at de er redd for hevnaksjoner. Fordi de ikke har noe sosialt nettverk å støtte seg til opplever de trusler fra overgriperne som reelle.
Identitet
Noen viser til at skamfølelsen har ført til at de isolerer seg sosialt, mens andre sier de føler seg så tilskitnet og ødelagt at de ikke er noe verdt.
De har mistet troen på seg selv, og opplever avmakt over å komme til kort i forhold til møte med krav og forventninger i dagliglivet. Flere viser også til at andre mennesker ofte ser på dem med nedlatende øyne.
Kvinnene viser til at de som barn ikke visste hva de stod for; de ble usikre på hva som var rett og galt. Grensene ble hvisket ut, fordi overgriper kunne være snill i enkelte situasjoner, og ondskapsfull og farlig i andre.
Annonse
– Flere kommer inn på betydningen av anerkjennelse. De opplever at de er mindre verd, og de føler seg ikke verdsatt eller inkludert i det sosiale fellesskapet, sier Amundsen.
