Fredag 4. mai åpnet utstillingen «Professor Bonnevies arkiv» i Realfagsbiblioteket på Blindern i Oslo. Den handler om professor Kristine Bonnevies forskning på rasebiologi i mellomkrigstiden. Bonnevie var en toneangivende biolog med stor gjennomslagskraft, kjent som landets første kvinnelige professor, og ble på 1920-tallet leder for Institutt for arvelighetsforskning. Bonnevie var opptatt av rasehygiene og studerte fingeravtrykk for å finne forskjellen mellom «raser».

• Les også i Apollon: Skulle bli politiske soldater for de nazistiske okkupantene

– Jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget at forskningen hennes på fingeravtrykk handlet om gruppeidentitet og rase, medgir førsteamanuensis Jon Røyne Kyllingstad på Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo.

Han sier utstillingen belyser hvordan Bonnevie forholdt seg til det rasebiologiske tankegodset.

– Dette er første gang de problematiske sidene ved forskningen hennes vises på utstilling. Vi må stille spørsmål til fortiden som er relevante i nåtiden. For å finne troverdige svar, forsøker vi å forstå Bonnevie og den samfunnsvirkeligheten hun levde i, på den tids egne premisser.

Arvehygienens tid

Bonnevie var ikke den første som forsket på fingeravtrykk. Det hele startet på 1880-tallet med antropologen Francis Galton i spissen. Han var fetteren til Charles Darwin og regnes som grunnleggeren av den eugeniske bevegelsen. På godt norsk betyr eugenikk arvehygiene. Ideen deres var at menneskets arvemasse kunne forbedres ved at mennesker med gode arveegenskaper fikk flere barn, mens de med mindre ønskelige arveegenskaper fikk færre barn.

– Den gangen var det vanlig å tenke seg at menneskeheten kunne deles inn i høytstående og lavtstående raser. Det er vanskelig å slå fast hva Kristine Bonnevie selv mente, men vi kan si noe om hvordan hun forholdt seg til de ulike aktørene den gangen.

• Les også i Apollon: Arven fra giljotinen

På 1920-tallet drev Bonnevie omfattende forskning på mønstrene i fingeravtrykk. Hun ville finne ut av hvordan fingeravtrykkene vokste frem hos fostre og gikk i arv, og om det var en sammenheng mellom mønstrene i fingeravtrykk og rasetilhørighet.

– Hun jobbet også ut ifra at det fantes en sammenheng mellom fingeravtrykk og intelligens.

Hun var ikke alene om dette. Også forskere i andre land var opptatt av sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og fingeravtrykk og intelligens.

På den andre internasjonale, eugeniske konferansen i 1921 la Bonnevie frem de første resultatene sine.

Kategoriserte fingeravtrykk

Francis Galton delte opp fingeravtrykkene i de tre mønsterkategoriene buer, sløyfer og virvler. Bonnevie slo fast at nordmenn og briter, i motsetning til asiater, hadde lav hyppighet av virvler. Virvelen ble sett på som den eldste typen fingeravtrykk. Det var forklaringen på at høytstående raser hadde lavere hyppighet av virvler enn mer lavtstående raser.

Bonnevie mente det var en sammenheng mellom fingeravtrykk og nervesystemet i fingeren. Hun gikk derfor inn i debatten om sammenhengen mellom fingeravtrykk og psykiske egenskaper.

Bonnevie sammenlignet dessuten fingeravtrykk fra tvillinger og studerte hvordan fingrene utviklet seg hos fostre. Her undersøkte hun aborterte fostre. Hun laget mikroskopiske snitt i fingrene til fostrene for å studere strukturen i fingeren.

Disputt om rasehygiene

Den gang var en av de store norske rasehygienikerne apotekeren og kjemikeren Jon Alfred Mjøen. Allerede på tjuetallet trakk han frem den nordiske rasen og trusselen om raseblanding. Mjøen fikk en sentral posisjon i International Federation of Eugenetics. Bonnevie avviste Mjøen og mente forskningen hans var uvitenskapelig.

– Spørsmålet vårt er hvorfor hun avviste Mjøen.

• Les også i Apollon: Universitetets eldste fysikkinstrumenter er fra dansketiden

Samtidig støttet Bonnevie psykiatriprofessor Ragnar Vogt som hadde noe av den samme tankegangen som Mjøen. Akkurat som Mjøen var også Vogt opptatt av høytstående og lavtstående raser. Vogt ble Bonnevies allierte i dragkampen om rasehygienen, og hun anbefalte boken hans «Arvelighetslære og racehygiene».

En av datidens aktører i raseforskning var medisineren Halfdan Bryn.

– Lite tyder på at Kristine Bonnevie tok tydelig avstand fra Halfdan Bryn, til tross for at han forfektet det samme tankegodset som Mjøen.

Stiller ut fingeravtrykk

På utstillingen vil du kunne se fingeravtrykk og noen av Bonnevies egne fargetegninger med de mønstrene hun var på jakt etter. Her er også tabeller som viser sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og noen kartotekskjema med både fingeravtrykk og nedtegnete målinger av motoriske ferdigheter som ballkast og blyanttesting.

Andre høydepunkter er det utstyret hun i sin tid brukte, bilder av tverrsnittet av fingre fra aborterte foster og deler av særtrykksamlingen hennes. Disse særtrykkene fikk hun fra forskere i det internasjonale nettverket sitt. Utstillingen vil særlig ta for seg den delen av samlingen som hun selv klassifiserte som rasebiologi.

– Særtrykkene sier noe om nettverket hennes, hva hun la i begrepet rasebiologi og hvem hun anså som sitt akademiske nettverk innenfor dette feltet. Særtrykksamlingen kan altså gi oss et innblikk i hvordan det rasebiologiske feltet så ut, sett fra Bonnevies ståsted, uten at den dermed forteller oss hvem hun var enig med, forteller Jon Røyne Kyllingstad.

Tidens ånd

Han ønsker ikke å bruke utstillingen til å felle noen dom om Bonnevie og hennes holdning til eugenikk og rasetenkning.

– Tanken er heller å bruke Bonnevie og det kildematerialet hun har etterlatt seg, som et  utgangspunkt for å forsøke å forstå det vitenskapelige landskapet hun navigerte i. Det kan bidra til å belyse hvordan raseideer som i dag fremstår som svært problematiske, for noen tiår siden hadde status som vitenskapelig kunnskap, poengterer Kyllingstad.

Utstillingen åpnet 4. mai på Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern og blir stående ut året. Den er et supplement til den nye utstillingen «FOLK – Fra rasetyper til DNA-sekvenser», som ble åpnet 21. mars på Teknisk museum.

Denne saken ble først publisert i Apollon.