Galileo lagde ikke galileotermometeret

Vitenskapsmannen Galileo Galilei er mannen bak en rekke oppfinnelser og oppdagelser. Men antagelig ikke galileotermometeret.

Publisert

De fleste av oss har nok på ett eller annet tidspunkt sett et galileotermometer – en høy, forseglet glassylinder med klar væske, hvor små bøyer i mange farger dupper i forskjellige høyder.

Plasseringa til de små glassbøyene viser temperaturen i rommet, sånn sirkum sarium, og instrumentet blir brukt både som eksempel i naturfagundervisningen og som pynt.

 (Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Men nå mener altså Peter Loyson fra Nelson Mandela Metropolitan University at det er på tide å omplassere æra for oppfinnelsen. Ifølge ham var det nemlig ikke Galileo Galilei som utviklet det spesielle væsketermometeret. 

- Kreditten må gå til Accademia del Cimento, en forskningsorganisasjon som var aktiv i Firenze fra 1657 til 1667, under ledelse av Ferdinand II, storhertug av Toscana, skriver Loyson i tidsskriftet Journal of chemical Education.

Oppfant termoskopet

Galilei står riktignok bak et annet måleinstrument for temperatur: det såkalte termoskopet. Dette består av en glassboble som ender i et langt, kjempetynt rør som settes ned i en beholder med væske.

Hvis temperaturen i lufta inne i glassbobla synker, vil en søyle av væske bli trukket oppover det tynne røret.

Væsketermometeret som går under navnet galileotermometer er imidlertid noe helt annet, skriver Loyson.

Det ble i stedet designet og utviklet av Ferdinand IIs forskergruppe, som fant opp en rekke termometere, fuktighetsmålere og hydrometere – instrumenter som måler tettheten i væsker.

Florentinsk termometer

Flere varianter av galileotermometerne som gruppa lagde i 1660-åra finnes den dag i dag på Museo Galileo i Firenze.

- Et mer passende navn for galileotermometeret ville være florentinsk termometer, siden alt utviklingsarbeidet foregikk i Firenze, konkluderer Loyson.

Likevel lar han gamle Galilei igjen med litt av hederen.

- Den originale ideen om å bruke et slikt termometer kan godt ligge hos Galileo.

I en av bøkene sine beskriver nemlig den berømte vitenskapsmannen hvordan en voksball – nøyaktig kalibrert til å ha samme tetthet som vann – vil kunne stige eller synke med temperaturendringer.

Referanse:

Peter Loyson, Galilean Thermometer Not So Galilean, Journal of Chemical Education, 2012, vol 89, s 1095–1096.