B-vitaminer har vært under forskernes luper og blitt studert med både optimistiske og skeptiske blikk. 

Folat er ett av mange B-vitaminer. Tidlig på 1990-tallet fant forskerne ut at inntak av folat før og tidlig i svangerskapet kunne redusere risikoen for ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter hos fosteret. Det er denne kunnskapen som ligger bak anbefalingen til gravide om å ta folat.

Omtrent på samme tid kom det fram at høye nivåer av aminosyren homocystein i blodet kunne øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Mangel på folat kan føre til forhøyet homocystein i blodet, så kanskje burde hjertepasienter også ta folat – slik gravide var anbefalt å gjøre?

Uheldig kreftpåvirkning?

I en rekke store pasientforsøk, deriblant to i Norge, ble folat testet ut på hjertepasienter. Konklusjonen var gjennomgående at B-vitaminene folat, B12 og i noen studier også B6 ikke hadde noen effekt på forløpet av hjertekarsykdom. 

I en samleanalyse av de to norske studiene oppdaget imidlertid forskere i Tromsø og Bergen noe som tok saken i en helt ny vending. En av forskerne var professor Stein Emil Vollset ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen.

– Vi observerte økt kreftforekomst og -dødelighet, spesielt for lungekreft, hos pasientene som hadde fått behandling med folat, forteller Vollset.

– Ingen sammenheng

Senere kom det også andre studier som tydet på at spesielt folat, men også B12, kunne ha en vekstfremmende effekt på etablert kreftsykdom eller kreft i tidlige stadier. 

Da bergensforskerne gikk videre med problemstillingen i samarbeid med den europeiske kostholds- og kreftstudien EPIC, viste det seg at bildet var mer komplisert. EPIC omfatter blodprøver fra mer enn 500 000 innbyggere i ti land.

– Hovedkonklusjonen fra undersøkelsene vi har bidratt i, er at det er svak eller ingen sammenheng mellom folat eller B12 og prostata-, mage- eller tykktarmskreft – verken i positiv eller negativ retning, sier Vollset.

 – Disse funnene har stor verdi fordi våre studier er blant de største som overhodet er gjennomført i feltet og de har deltagere fra mange land i Europa, påpeker han.

Nordmenn under lupen

Men historien er ikke slutt ennå, for forskerne drar stadig nye B-vitaminer opp av hatten. Denne gangen gjør de funn som kan tolkes mer optimistisk.

– B2 og B6 ser ut til å være relatert til flere kreftformer, og høye nivåer i blodet er forbundet med redusert risiko. Disse funnene er spesielt interessante fordi de peker mot en sammenheng mellom kreftsykdom og betennelsesprosesser, sier Vollset.

Hittil har bergensforskerne brukt data fra den europeiske EPIC-studien. Nå skal de zoome inn og bare studere nordmenn, ved hjelp av Helseundersøkelsene i Hordaland som har fulgt 18 000 nordmenn i snart 20 år.

– Vi er veldig spente på om utfallet blir det samme nå. Det burde ikke være noen forskjell på nordmenn og innbyggere i andre europeiske land, men det tradisjonelle kostholdet med lavt forbruk av frukt, grønnsaker og vitamintilskudd kan ha en innvirkning, spekulerer Vollset.

– Ingen enkle svar

Etter å ha studert vitaminer og kreft i flere tiår, er én av lærdommene hans at det ikke finnes noen enkle svar. Fokus på enkeltfaktorer kan fort gi et misvisende bilde. 

– Vi ser at flere faktorer er avhengige av hverandre, og forholdene dem imellom kan påvirkes av genetisk variasjon hos hver enkelt person. Også miljø, for eksempel kosthold, og andre faktorer som kan påvirke genenes aktivitet, spiller en rolle, understreker Vollset.

Dette komplekse samspillet innebærer også at vi ikke må trekke funnene for langt. Sammenheng mellom høye nivåer av et vitamin i blodet og redusert kreftrisiko, betyr ikke nødvendigvis at mat eller piller med vitaminet er forebyggende. 

– Først når resultater fra laboratoriet testes ut i mennesker i studier som går over mange år, kan vi si noe mer sikkert om sammenhengene, påpeker professoren.

Lenke:

Forskningsrådets program Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)