Oppdatering: Saken er oppdatert med nye norske tall på døde torsdag 26. mars.

Italia har nesten 10 prosent dødelighet av koronaviruset blant de registrert smittede.

Spania har nesten 7 prosent dødelighet og Storbritannia har 5 prosent dødelighet.

I våre naboland Danmark og Sverige er dødeligheten blant de registrert koronasmittede på 2 prosent og 1,6 prosent.

Alle tallene er fra EUs senter for sykdomskontroll (ECDC) onsdag 25. mars.

Du finner grafikk/tabeller lenger nede i saken.

Norge: Mange smittede, få døde

Norge har til nå vært et av landene i verden med størst andel registrerte koronasmittede i befolkningen.

Men når rundt 3100 nå er registrert smittet og bare 14 er døde (tall fra NRK/VG torsdag 26., det offisielle tallet fra FHI onsdag var 12 døde) – så blir situasjonen i Norge helt spesiell sammenlignet med flere andre land.

Det er langt færre døde blant de smittede hos oss.

Tester mange

– Jeg tror forklaringen delvis kan henge sammen med ulik testaktivitet i forskjellige land, sier Didrik Vestrheim som er overlege hos Folkehelseinstituttet (FHI).

– I Norge har vi hatt veldig høy testaktivitet. Vi er så langt et av landene som har testet flest i befolkningen.

Noe kan altså tyde på at andre land som Italia og Spania finner langt færre av de koronasmittede.

Når man vet om færre smittede, så blir dødeligheten langt høyere blant dem man har klart å registrere.

I tillegg kan smitten spres mye mer.

Grafikken under viser utvikling i Covid-19 dødeligheten den siste måneden. Legg merke til Sør-Korea og Norge. Begge land tester spesielt mange (se grafikk lenger ned) og begge land har en jevnt lav dødelighet blant de smittede. (Tall fra ECDC og grafikk fra Our World in Data)

Ser det samme i Sør-Korea

En mulig forklaring på den lave dødeligheten i Norge kan altså være at vi er et av de landene i verden som har testet størst andel av befolkningen for koronasmitte.

Noe lignende kan være tilfelle med Sør-Korea. Her har også den registrerte dødeligheten vært overraskende lav.

Samtidig har Sør-Korea størst andel registrerte koronasmittede i befolkningen av alle land i Asia. Akkurat som Norge altså har hatt en stor andel registrerte smittede.

Testing finner de smittede

I Kina har aggressiv testing og mye bruk av karantene antakelig spilt en viktig rolle når kineserne nå later til å ha fått kontroll med koronaviruset.

Testing gjør at vi får vite hvem som er smittet.

Dette setter de som er smittet og deres nærmeste i stand til å unngå at smitten spres videre.

• Les også: Koronaviruset sprer seg mest i familier og blant venner

73 000 testet i Norge

Tirsdag denne uka var over 73 000 personer blitt testet for SARS CoV-2 i Norge. Slik er det blitt oppdaget litt under 3000 smittede.

Vi kan altså ha oppdaget flere av dem som er smittet med koronaviruset enn det andre land har gjort.

Når andre land tester en mindre andel av befolkningen, så oppdager de færre smittetilfeller. Da kan dødeligheten blant de koronasmittede man kjenner til bli høyere – eller mye høyere.

Og smitten kan spre seg mer.

Grafikken under viser antall testede personer per million innbygger i 12 ulike land. Norge og Sør-Korea har testet flest av innbyggerne sine. (Tall og grafikk fra Our World in Data.)

Mindre resistente bakterier i Norge

En aktuell hypotese om den veldig høye dødeligheten av koronaviruset i Italia og Spania, er at disse landene nå har fått store problemer med resistente bakterier.

Koronaviruset baner veien for alvorlige lungebetennelser og blodforgiftninger (sepsis) som ikke lar seg behandle med antibiotika.

Les mer i denne artikkelen fra Universitetet i Oslo:

Resistente bakterier gjør korona-viruset verre

Professor og infeksjonsmedisiner Dag Berild ved Universitetet i Oslo mener det er hevet over enhver tvil at behandlingen av slike pasienter vil bli enklere i Norge, takket være at vi på norske sykehus sliter mindre enn de fleste andre land med bakterier som er resistente mot antibiotika.

- Vi kan derfor håpe på færre dødsfall i Norge enn i Italia. Vi er bedre stilt her, sier Berild.

Vil det endre seg?

– En annen forklaring kan være knyttet til hvor i sykdomsforløpet man tester folk. Det tar jo en tid før sykdommen utvikler seg. Det gjør også at dette er tall som kan forandre seg, understreker Didrik Vestrheim hos FHI.

– Dødeligheten i Norge kan altså endre seg?

– Det vet vi ikke ennå, men svaret vil vi få etter hvert.

Kilder:

Max Roser, Hannah Ritchie and Esteban Ortiz-Ospina: «Coronavirus Disease (COVID-19) – Statistics and Research», Our World in Data.

European Centre for Disease Prevention and Control. Nettsiden.

Norske tall fra FHI, VG og NRK.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.