Hvert år forsvinner 1,6 milliarder tonn CO2 fra atmosfæren, uten at vi vet hvor det blir av. Det viser en analyse av jordklodens karbonbalanse, utført av en gruppe forskere fra Ferskvannsbiologisk laboratorium ved København universitet.
– Vi vet ikke hva som har skjedd med karbonet, sier professor Kaj Sand-Jensen.
Sammen med førsteamanuensis Peter Anton Stæhr og forskningsassistent Lars Båstrup-Spohr har Jensen sett på jordklodens karbonbalanse for perioden 2000-2005. Analysen er offentliggjort i magasinet Aktuel Naturvidenskab.
Manko på 1,6 milliarder
Forskernes beregninger viser at atmosfæren i denne perioden ble tilført 8,7 milliarder tonn karbon hvert år. 7,2 milliarder tonn kom fra forbrenning av fossilt drivstoff og 1,5 milliarder tonn fra avskoging.
En del av dette karbonet hopet seg opp i atmosfæren (4,1 milliarder tonn), mens en del ble tatt opp i havet (2,2 milliarder tonn) og en annen del ble tatt av opp kjente kilder på landjorda (0,8 milliarder tonn).
Det samlede resultatet er altså en manko på omkring 1,6 milliarder tonn, som hvert år er forsvunnet fra atmosfæren.
En gjetning går på at de er blitt tatt av opp uidentifiserte dren på landjorda og i sjøer og sumper.
– Men nøyaktig hva som foregår vet vi ikke, sier Sand-Jensen.
Ikke kontroll på karbonkretsløpet
Det virker paradoksalt at vi har ikke bedre oversikt over karbonkretsløpet i disse tider, hvor klimaendringer og CO2-forurensning er et så brennbart tema.
I praksis betyr dette hullet i kunnskapen vår at det kan bli vanskelig å forutsi den framtidige utviklingen i atmosfærens innhold av CO2. Og det vil kunne undergrave en rekke av de tiltakene som er foreslått for å redusere CO2-utslippene våre.
Og det er et problem når det gjelder å forutsi den framtidige utviklingen, forklarer Sand-Jensen. Tallene viser at dette tapet av karbon fra atmosfæren er steget i takt med mengden av tilført CO2 over tid.
– Når vi ikke vet hvor karbonet blir av, kan vi heller ikke være sikre på at tapet bare vil fortsette å vokse i fremtiden, sier Sand-Jensen.
– Hvis karbonet for eksempel er blitt tatt opp i tremasse på grunn av gjenvekst av skog, vil dette opptaket stoppe når skogene er vokst opp. Og da vil atmosfærens innhold av CO2 akselerere ytterligere, spår professoren.
Manglende kunnskap må gi ydmykhet
Spådommer om framtidens klimautvikling avhenger i høy grad av at vi har kontroll på hvor mye CO2 som samles i atmosfæren. Den manglende kunnskapen om kilder og dren i karbonkretsløpet må føre til ydmykhet i tilnærmingen vår til emnet, mener Sand-Jensen:
– Våre undersøkelser har vist hvor komplekst karbonkretsløpet er. Å få et overblikk krever nøyaktige målinger både på lokalt, nasjonalt og globalt plan. Men det er rett og slett nødvendig hvis vi skal kunne vurdere effekten av ulike tiltak for å redusere opphopningen av CO2 i atmosfæren.
