Avmagering og pustebesvær er de mest fremtredende sjukdomstegn.

Samme virus kan også gi hjerne- og ryggmargsbetennelse hos sau og den sjukdommen kalles visna.

Hva forårsaker mædi?

Mædi-visna forårsakes av et lentivirus hos sau, mædi visna virus (MVV), i familien Retroviridae. Viruset har liten evne til å overleve utenfor vertsdyret og smitte fra dyr til dyr krever som regel infiserte hvite blodlegemer.

Viruset tåler frysing, men inaktiveres relativt raskt når temperaturen overstiger 50 ºC eller utsettes for fettløsende stoffer (detergenter).

Hvilke dyr kan smittes med MVV?

Viruset er nært beslektet med et virus som forårsaker smittsom leddbetennelse og hjernebetennelse hos geit (CAEV) og både sau og geit kan infiseres av begge virus, noe som kompliserer diagnostikken av de to sjukdommene.

Hvor forekommer mædi?

Mædi forekommer over hele verden unntatt Australia, New Zealand og Island. Island har hatt sjukdommen, men de greide å utrydde den i 1965. Mædi kom til Norge i årene 1962-70 med import av texelsau fra Danmark, og kliniske symptomer ble påvist for første gang i 1970 / -71. Fram til 1995 var sjukdommen diagnostisert i ca 150 besetninger fordelt på de fleste fylkene i landet.

I perioden 1995-2002 var positive mædibesetninger kun påvist i Rogaland og Hordaland, men i 2002 ble mædi påvist i Trøndelag. Denne påvisningen førte til at mer enn 50 besetninger på flere steder i landet fikk diagnosen mædi i 2003.

Hvordan spres mædi?

Mædi er en lite smittsom sjukdom. De to viktigste smitteveiene er via råmelk eller melk og via luftveiene. Smitte via luftveiene krever nær kontakt i en lengre periode. Smitteøverføring til lam i livmoren er påvist, men har svært liten betydning. MVV er påvist i sæd ved infeksjoner i kjønnsorganene.

Smitteoverføring med sæd er ikke påvist, men kan ikke utelukkes. Overføring med sprøyter og insekter kan forekomme, men regnes ikke for å ha særlig betydning.

Det er beskrevet at de fleste sauer smittes som lam, og lammene kan smittes fra en infisert mor både via råmelk og annen melk, og via luftveiene.

Den viktigste smitteoverføringen mellom besetninger skjer ved livdyrhandel. Felles utmarksbeite medfører under vanlige norske forhold liten risiko for smitte mellom besetninger. Oppstalling av dyr i små innhegninger i forbindelse med sanking og fellestransport, vil kunne være risikofaktorer for overføring av smitte mellom besetninger.

Hvordan arter sjukdommen seg?

Sauer som blir smittet med MVV, vil forbli infisert resten av livet, men hos de fleste dyr forløper infeksjonen uten at det oppstår tegn på sjukdom (subklinisk). Andelen av subklinisk infiserte dyr i ulike flokker varierer sterkt, fra noen få til over 80 % og den øker med alderen til dyra.

Sjukdomstegn i form av pusteproblemer, som utvikler seg over uker og måneder, er uvanlig før sauene når 3 års alder og er mest vanlig hos 4-10 år gamle sauer. Omfanget av pustebesværet øker med tiden. Tørr hoste kan forekomme.

Kroppstemperaturen er normal dersom ikke dyrene får andre infeksjoner. Dyrene dør i løpet av 3-10 måneder etter at de første sjukdomstegn er observert.

Jurbetennelse og leddbetennelse kan forekomme.

Hvordan stilles diagnose?

Mædi kan diagnostiseres ved hjelp av typiske sjukdomstegn sammenholdt med lungeforandringer påvist ved obduksjon.

Påvisning av infiserte sauer uten sjukdomstegn er basert på påvising av antistoffer mot MVV i blodprøver. Fra 2 til 8 uker etter at dyret har blitt smittet med MVV kan antistoffer mot viruset påvises i blodet. Noen dyr kan imidlertid ha forsinket antistoffproduksjon.

Kan mædi forveksles med andre sjukdommer?

Symptomer ved kroniske lungebetennelser forårsaket av andre agens enn MVV, pseudotuberkulose og lungeadenomatose (ikke påvist i Norge) kan forveksles med mædi-symptomer

Behandling?

Det finnes ingen behandling mot sjukdommen.

Tiltak og bekjempelse

Mædi er en gruppe B-sjukdom som bekjempes av Mattilsynet i henhold til offentlig regelverk.