Bakgrunn: Fakta om flått hos sau

Louping ill er en flåttbåren virussykdom som i første rekke rammer sau. Viruset kan også gi sykdom hos storfe, geit, gris og hest.

Publisert

Louping ill er en flåttbåren virussykdom som i første rekke rammer sau. Viruset kan også gi sykdom hos storfe, geit, gris og hest. Sykdommen rammer sentralnervesystemet, og hos sau kan sykdommen arte seg som alt fra svakt ukoordinerte bevegelser til paralyse, koma og død innen et døgn.

Sykdommen er forårsaket av et flavivirus. Viruset tilhører en gruppe virus, tick-borne encefalitt (TBE) virus, som overføres med skogflått (Ixodes ricinus) i de nordlige tempererte områdene.

Sykdommen kan smitte til mennesker. Det er særlig veterinærer, slakteriarbeidere og røktere som kan være utsatt for smitte. Melk fra syke dyr kan inneholde virus.

Inntil for en del år siden trodde man at sykdommen var begrenset til de britiske øyer, men den har blant annet blitt diagnostisert på sau på Sørlandet og i Sunnhordaland , siste gang i 1991. Import av dyr eller spredning av infisert flått fra utlandet har antagelig vært årsak til disse utbruddene.

Louping ill er også påvist i Spania, Bulgaria og Tyrkia. Sykdommen overføres kun med skogflått og opptrer i områder der denne finnes. Virus overføres derfor bare i den varme årstid når flåtten er aktiv.

Sauer i alle aldere kan bli rammet, selv om sykdommen oftest diagnostiseres hos lam og årsgamle sauer i områder der louping ill har etablert seg. Inkubasjonstiden på 2 - 4 dager etterfølges av en feberperiode på 2 – 3 dager med temperatur opp til 41,5 o C. Temperaturen går så tilbake til det normale, og en del sauer friskner til etter feberfasen.
Hos dyr som viser nervøse symptom, vil det oppstå en ny feberfase. Disse dyra vil fjerne seg fra flokken. Ofte blir de stående med hodet hevet og viser rykninger i lepper og nesebor.

De får skjelvinger i muskulaturen, og musklene i nakke og bein blir stramme og harde, noe som fører til stive bevegelser og et spesielt ganglag som har gitt sykdommen navn.
Manglende koordinering av bevegelsene er mest uttalt i bakparten. Overfølsomhet overfor høye lyder og berøring kan være fremtredende. Noen av de syke dyra kan bli friske igjen etter noen dager, men hos andre kan tilstanden forverre seg slik at dyra blir paralyserte, går over i koma og dør i løpet av få dager. Små lam kan dø plutselig uten forutgående sykdom.

Infeksjon med en annen flåttbåren sykdomsorganisme Anaplasma phagocytophila (sjodogg) noen dager etter at dyret har blitt infisert med louping ill-virus, vil føre til en dramatisk forverring av sykdomsbildet. Hos storfe er symptomene like de man ser hos sau.

Det er vanskelig å diagnostisere sykdommen på grunnlag av kliniske funn alene fordi andre sykdommer i sentralnervesystemet kan gi lignende symptomer. Påvisning av virus fra hjernemateriale eller påvisning av antistoffer i blodet vil gi en sikker diagnose.

Vaksinering mot sykdommen er et effektivt forebyggende tiltak. Ektoparasittbehandling av dyra har ikke vist seg å ha tilstrekkelig effekt fordi man ikke klarer å behandle dyra ofte nok. Reduksjon av flåttbestanden ved fjerning av krattskog samt å la dyra beite i flåttfrie områder er effektivt for å hindre utbrudd av sykdommen.