Bakgrunn: Fakta om trikinose og trikiner

Trikiner (Trichinella) er parasitter (små rundormer) som forårsaker sykdommen trikinose. 

Publisert

Zoonoser

Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.

Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne individer i tarmen. Hunnene setter fri levende larver som vandrer fra tarmen til ulike muskler.

Mennesker smittes oftest gjennom konsum av dårlig varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose. Dyr blir vanligvis ikke syke av infeksjonen.

Agens og smittemåte

Trikiner (Trichinella spp.) er parasitter (rundormer) som kan forårsake sykdommen trikinose. Disse parasittene har et vidt spekter av verter, hovedsakelig pattedyr. Trichinella spp. gjennomgår alle stadiene i livssyklusen, fra larver til voksen orm, i en og samme vert.

Dyr og mennesker smittes ved å spise rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt og kjøttprodukter med infektive larver. Larvene utvikler seg deretter til voksne ormer i tarmen. Hunnene setter fri levende larver som vandrer ut til tverrstripet muskulatur.

Mennesker smittes oftest gjennom konsum av lite varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose.

Trikiner drepes vanligvis ved frysing (-20 ºC i 2 uker) og varmebehandling (68 ºC), men trikiner i arktiske strøk kan tåle frysing bedre.

Forekomst

Innenlandssmittet trikinose hos menneske har ikke vært rapportert i Norge siden 1980. Flere land, særlig i det tidligere Øst- Europa, rapporterer årlig om nye tilfeller av trikinose hos mennesker med bakgrunn i konsum av trikinholdig kjøtt eller kjøttprodukter fra svin eller hest.

Trikiner finnes sporadisk hos husdyr i Norge og ble sist påvist i to svinebesetninger slaktet i Tønsberg i 1994. Dette var første påvisningen hos svin siden 1981. Reservoaret for smitte til svin i Norge er vill fauna.

I en studie utført ved Veterinærinstituttet i 1994/1995 og i 2002-2005 ble Trichinella-larver påvist i 19 av 393 undersøkte rødrever (4,8 %).

 Fire arter av Trichinella spp. antas å være spesielt aktuelle under norske forhold. Disse kan alle smitte mennesker, men det varierer hvor effektivt de infiserer svin. De har også ulik kulderesistens, vertsspekter og geografisk utbredelse.

  • T. nativa forekommer hos ville pattedyr i arktiske og subarktiske strøk (vanlig bl.a. hos isbjørn og polarrev på Svalbard). På fastlandet i Norge er T. nativa vanlig hos rødrev. T. nativa er lite infektiv for svin.
  • T. britovi er utbredt fra Skandinavia i nord og ned til de sydligere deler av Europa. Den er regnet som moderat infektiv for svin. T. britovi er påvist hos norsk rødrev.
  • T. pseudospiralis er også vidt utbredt hos ville dyr i Europa. Denne arten forekommer også hos fugler. Den har vært rapportert fra våre naboland, men ikke fra Norge. T. pseudospiralis er moderat infektiv for svin.
  • T. spiralis har høy infektivitet hos svin, og er den Trichinella-arten mennesker vanligst blir smittet av gjennom konsum av svinekjøtt. Den forekommer hos både tamme og ville pattedyr over hele verden, men er mest utbredd på den nordlige halvkule.

Forekomst hos ville dyr i Europa er oftest assosiert med slakteavfall fra svin i områder hvor parasitten forekommer hos tamgris. Infeksjon med T. spiralis hos tamgris er gjerne assosiert med produksjonssystemer der det ikke er fysiske barrierer mot ville dyr (inkludert rotter).

Trikinose hos dyr

Dyr blir vanligvis ikke klinisk syke av parasitten.

Diagnostikk

Tradisjonelt påvises trikiner ved å undersøke tverrstripet muskulatur for tilstedeværelse av larver (kompresjonsmetode eller fordøyelsesmetode). Videre artsdiagnostikk foregår ved genetiske metoder (PCR og sekvensering).

Forebygging og kontroll

Trikinose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om trikinose skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. Alle griser (inkludert villsvin) og hester kontrolleres for trikiner på slakteriet og positive slakt blir kassert.

Andre arter av rovdyr/altetere som spises (for eksempel bjørn), bør også trikinkontrolleres. Dersom et norsk næringsmiddel eller dyr er mistenkt som smittekilde, skal Mattilsynet varsles og undersøkelser blir så iverksatt for å finne smittekilden og forhindre flere tilfeller.

Les mer om krav til trikinkontroll hos Mattilsynet: www.mattilsynet.no

Som forebyggende tiltak er det forbudt å fôre griser med usteriliserte matrester. Oppholdsrom for gris må holdes fri for rotter. Det er også forbudt å benytte pelsdyrskrotter som fôr til andre pelsdyr. 

Trikinose hos mennesker

Symptomer hos mennesker er i første rekke muskelsmerter, men sterke infeksjoner kan føre til døden. 

Les mer om trikinose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no.

Hva gjør Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet undersøker prøver fra dyr og benytter genetiske metoder for å påvise og artsbestemme Trichinella spp. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt.