Bakgrunn: Fakta om skrapesjuke (scrapie)

Skrapesjuke (scrapie) tilhører gruppen prionsjukdommer (overførbare spongiforme encefalopatier) som også inkluderer kugalskap (Bovin Spongiform Encefalopati BSE) og Creutzfeldt-Jakobs sjukdom hos mennesker.

Skrapesjuke (scrapie) tilhører gruppen prionsjukdommer (overførbare spongiforme encefalopatier) som også inkluderer kugalskap (Bovin Spongiform Encefalopati BSE) og Creutzfeldt-Jakobs sjukdom hos mennesker. Skrapesjuke regnes som prototypen på prionsjukdommene.

Skrapesjuke er en kronisk neurodegenerativ sjukdom som alltid har en dødelig utgang. Sjukdommen forekommer først og fremst hos sau, men kan finnes hos geit særlig etter kontakt med infisert sau, og hos mufflon.

 Sjukdommen har vært kjent i mer enn 250 år og er utbredt over store deler av verden med unntak av Australia og New Zealand. I Norge ble skrapesjuke for første gang diagnostisert hos ei norskfødt søye i 1981. Enkelttilfelle av sjukdommen ble påvist fram til 1995 da en så en økning i antall smittede flokker. I 1996 ble skrapesjuke påvist i mer enn 30 besetninger. Etter en omfattende nedslakting av smittede flokker og kontaktflokker, ble antall nye tilfelle av skrapesjuke sterkt redusert.

Skrapesjuke hos geit er ikke påvist i Norge.

I 1998 ble en atypisk form for skrapesjuke, Nor98, påvist og beskrevet for første gang i Norge. Fra dette tidspunkt skiller en mellom klassisk skrapesjuke og skrapesjuke Nor98 eller atypisk skrapesjuke. I årene fra 1997 til 2004 har det opptrådt enkelttilfelle av klassisk skrapesjuke og flere tilfeller av skrapesjuke Nor98 med en foreløpig topp i 2003 og 2004 med 14 tilfelle hvert år.

Den økte påvisningen av skrapesjuke Nor98 kan nok i stor grad tilskrives at analysemetoden ble forbedret og prøvetakingen intensivert fra 2001.

"Sau med klassisk skrapesjuke."
"Sau med klassisk skrapesjuke."

Smittestoffet ved skrapesjuke, scrapie prionprotein PrPSc, (synonym resistent prionprotein PrPRes) er svært resistent for fysisk og kjemisk påvirkning. Klassisk skrapesjuke kan forekomme i svært lang tid i smittede besetninger dersom det ikke iverksettes tiltak for å bekjempe sjukdommen. Smitte kan bringes inn i besetningen vesentlig ved innkjøp av infiserte dyr.

Bruk av felles beiteområder og felles benyttelse av avlsværer kan også være risikofaktorer for overføring av skrapesjuke mellom besetninger. I en besetning med skrapesjuke antas de fleste skrapesjukeinfiserte dyr å bli smittet under eller rett etter fødselen, eller som helt unge dyr. Fosterhinner og fostervann kan inneholde store mengder smittestoff, og utgjør en viktig smittekilde. Det er allikevel stor forskjell i mottakelighet for skrapesjuke hos sau avhengig av sauens prionprotein genotype.

Klassisk skrapesjuke forekommer hos sau fra 7 måneders alder, og gjennomsnittsalder for norske kasus er 3,5 år. Andel sjuke dyr i besetningene eller dyr hvor smitte kan påvises kan variere fra ett smittet dyr til 50 % av dyrene. Sjuke dyr har ofte kløe og napper ull slik at det opptrer, oftest symmetriske, hårløse partier, eller de viser nervøse symptomer med skjelvinger i hodet, endret oppførsel og spesielt hos geit, overfølsomhet (hyperestesi) ved berøring.

Sjuke dyr kan ha varierende ernæringstilstand og sau som avmagres uten annen kjent årsak bør undersøkes for skrapesjuke. Forløpet av sjukdommen er opp til 6 måneder.

Skrapesjuke diagnostiseres på grunnlag av histopatologiske forandringer i hjernevev og påvisning og karakterisering av resistent prionprotein i hjernevev og/eller lymfatisk vev. Klassisk skrapesjuke skilles fra skrapesjuke Nor98 på grunnlag av hjerneforandringene og ved at det resistente prionproteinet opptrer i et annet mønster ved immunologiske tester.

Ved mistanke om skrapesjuke skal en ta kontakt med Mattilsynets distriktskontor (Telefon 06040). Skrapesjuke forvaltes som en gruppe B-sjukdom, og ved påvisning av sjukdommen vil Mattilsynet ilegge flokken offentlige restriksjoner.

Foto: Høgskolen i Nord-Trøndelag
Foto: Høgskolen i Nord-Trøndelag

Hva gjør Veterinærinstituttet når det gjelder skrapesjuke?

Veterinærinstituttet er forvaltingens vitenskapelige kompetansesenter for skrapesjuke og er hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap om skrapesjuke til forvaltningen, næringsliv og andre.

Veterinærinstituttet er faglig medansvarlig for overvåkings- og kontrollprogrammet for skrapesjuke og utfører all laboratoriediagnostikk i forbindelse med programmet. Forskere ved Veterinærinstituttet arbeider med epidemiologi og utvikling av diagnostiske metoder i samarbeid med forskere i inn- og utland.

Powered by Labrador CMS