Zoonoserapporten 2006, som blir offentliggjort i disse dager, underbygger dermed at det fortsatt er trygge matvarer i Norge. Rapporten beskriver forekomsten av 12 zoonoser i fôr, dyr, mat og mennesker i Norge.

Fra dyr til mennesker

- Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Derfor er det meget viktig å ha en god overvåking og løpende kontroll med zoonosene for å unngå at mennesker skal bli smittet via mat, drikkevann eller direkte kontakt med dyr, sier Gjein.

Data fra zoonoserapporten 2006 viser at situasjonen for smittestoffer som kan overføres “fra jord til bord” holder seg stabil i Norge, og er meget god sammenlignet med andre land spesielt når det gjelder forekomst av mulige smittsomme agens hos dyr og i fôr.

Fortsatt årvåkenhet

Selv om situasjonen var gunstig i 2006 er det viktig å opprettholde overvåkning og kontroll. Fjorårets situasjon med E. coli O103 har vist at smittestoffer kan finnes hos norske dyr og forårsake utbrudd hos mennesker.

- Gjennom handel med dyr og mat, samt et sterkt økende internasjonalt samkvem, kan smittestoffer komme inn i Norge og introduseres i våre næringskjeder, sier Harald Gjein.

- Det vil bli en stor utfordring i de kommende år å sikre den gode helsemessige status langs hele verdikjeden i vår matvareproduksjon, sier han.

Drøyt 4.600 mennesker ble rapportert syke av zoonoser i Norge i fjor. De siste seks årene har dette tallet varriert fra omlag 3.800 til omlag 4.900.

EUs samlerapport for zoonoser viste at ca. 400.000 mennesker i EU var rapportert syke av zoonotiske infeksjoner i 2005, og antallet er sannsynligvis økende.

Samarbeid

Zoonoserapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttets zoonosesenter i tett og godt samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet.

De norske og engelskspråklige rapportene er tilgjengelig på Veterinærinstituttets hjemmesider. EUs samlerapport fra 2005 og tidligere år er tilgjengelig på EFSAs hjemmesider.

Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste funnene i Zoonoserapporten.

Campylobacter

Campylobacter er den viktigste årsak til zoonotiske sykdommer hos mennesker. Den gir diare og magesmerter. Forekomsten av Campylobacter er lav hos norske husdyr, men den forekommer og derfor er det viktig å holde denne bakterien under kontroll.

Alle slaktekyllingflokker som slaktes før de er 50 dager gamle blir prøvetatt for Campylobacter ca fire dager før slakting og igjen ved slakt. Slakt fra kjente positive flokker blir varmebehandlet eller frosset, og gårdene får faglig veiledning om smitteforebyggende tiltak.

Av 3.908 undersøkte flokker i 2006 var 190 (4,9 prosent) positive for Campylobacter. Totalt 142 av disse flokkene ble identifisert før slakting og slaktene fra disse ble dermed forhindret fra å nå ferskvaremarkedet. 8,5 prosent av undersøkte norskproduserte ferske fjørfeprodukter var positive for Campylobacter. Vår utfordring er å få denne frekvensen enda lavere.

Rapporten fra EU (EFSA: Zoonosis in the european union) for 2005 viser at opp til 85 prosent av slaktekyllingflokkene var infisert, og at opp til 66 prosent av fersk kyllingkjøtt var infisert.

Salmonella

Det norske “Overvåking og kontrollprogrammet for Salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt” har dokumentert at Salmonella meget sjelden påvises i norskprodusert kjøtt av storfe, småfe, svin og fjørfe. I 2006 var det kun tre salmonellafunn i 14.520 prøver.

Tilsvarende god situasjon har vi for levende dyr. Av totalt over 5.000 undersøkte fjørfe ble det påvist en positiv prøve i 2006, mens tilsvarende tall for storfe og svin var 2.598 undersøkte storfe og to positive funn av Salmonella. Og ingen funn av Salmonella i de 3.732 undersøkte prøvene fra svin.

En såkalt baselinestudie angående Salmonella hos slaktekylling som ble gjennomført på identisk måte i alle EU- land og i Norge i perioden oktober 2005 - september 2006 viste at forekomsten i Norge var 0,3 prosent (én av 320 flokker var positive), mens i EU var gjennomsnittet 23,7 prosent.

E. coli O157 og lignende bakterier

Escherichia coli er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos varmblodige dyr og mennesker. Noen av de verotoksinproduserende E. coli (VTEC) er særlig farlig for mennesker og kan gi blodig diaré, og i noen tilfeller alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk syndrom - HUS) med nyresvikt og eventuelt død.

Forekomsten av alvorlige E.coli infeksjoner hos mennesker i Norge har så langt vært lav (0-18 rapporterte tilfeller årlig i perioden 1992-2005).

I 2006 ble det rapportert om 50 tilfeller. Av disse var 41 pasienter smittet i Norge, hvorav 17 tilhørte et utbrudd.

Myndighetene har siden 1998 gjennomført enkelte undersøkelser med hensyn på forekomst av E. coli O157 hos storfe. Disse har vist at forekomsten er lav.

I november 2006 startet et toårig prosjekt for å se på forekomst av VTEC hos sau. Omtrent 600 besetninger skal undersøkes og 50 dyr fra hver besetning prøvetas. Prøvetaking skjer på høsten.

Parasitter

Rapporten omtaler tre typer parasitter; trikiner, ekinokokker og toxoplasma. Historisk er kontroll av trikiner i svinekjøtt viet stor oppmerksomhet, og ressurser. De siste 13 år er det ikke påvist trikiner i svinekjøtt, og det bør vurderes om kontroll av trikiner i sin nåværende form på slakterier bør kunne opphøre.

Utbrudd

Det ble varslet 65 utbrudd hos mennesker som var mistenkt næringsmiddelbårne, hvorav fire med utgangspunkt i kjøttpålegg. Det alvorligste utbruddet i 2006 var forårsaket av enterohemorragisk E. coli O103:H25.

Totalt 17 personer ble diagnostisert i forbindelse med utbruddet, hvorav ti barn utviklet hemolytisk-uremisk syndrom og ett barn døde. Smittekilden ble sporet til morrpølse.