VTEC O26, O103, O111, O145 og O157 er oftest assosiert med sykdom på mennesker.

Drøvtyggere er hovedreservoar for VTEC og smitte til menneske kan bl.a. skje ved inntak av forurenset mat, direkte kontakt med smittebærende dyr og/eller deres avføring, via badevann, men også via nær personkontakt.

Agens og smittemåte

Verotoksinproduserende E. coli (VTEC) - også kalt shigatoksinproduserende E. coli (STEC) - er bakterier som kan finnes i tarmen hos drøvtyggere. Smitte mellom dyr og til mennesker skjer vanligst ved at avføring forurenser mat eller vann. Disse bakteriene forårsaker vanligvis ikke sykdom hos dyrene.

Noen varianter av VTEC kan derimot gi sykdom hos menneske i form av en alvorlig tarminfeksjon og kalles da ofte EHEC (enterohemoragiske (”som gir blodig diaré”) E. coli). De fem O-gruppene som oftest er assosiert med sykdom hos mennesker er O26, O103, O111, O145 og O157.

Av disse er E. coli O157 mest kjent. Den ble første gang påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA i 1982. Smitten ble sporet til hamburgerkjøtt og bakterien har derfor også blitt kalt ”hamburgerbakterien”.

Forekomst

VTEC generelt er vidt utbredt i den norske drøvtyggerpopulasjonen som del av dyrenes normalflora. De fem O-gruppene som oftest assosieres med sykdom hos mennesker (O26, O103, O111, O145 og O157) er derimot til stede kun i 1 % av besetningene (under 0,3 % av dyrene). Dette er en lav forekomst sammenliknet med en rekke andre land og gjenspeiles også i et lavt antall tilfeller hos mennesker i Norge.

Unge drøvtyggere skiller ut større mengder av VTEC O157 i avføringen enn voksne dyr, og en topp i utskilling på sensommer/tidlig høst er vist i flere studier.

Det er VTEC O157 vi har mest kunnskap om. Dette fordi denne varianten var den første man ble oppmerksom på og fordi den er regnet som spesielt sykdomsfremkallende hos mennesker. VTEC O157 er lettere å påvise enn de andre variantene og i tillegg til overvåkningsprogrammer har det vært utført flere studier både nasjonalt og internasjonalt på denne varianten.

Sykdommen hos dyr

Disse bakteriene forårsaker vanligvis ikke sykdom hos dyrene.

Diagnostikk

Det er ofte vanskelig å påvise VTEC/EHEC. Dette er fordi mange av typene ikke har spesielle egenskaper som gjør at man kan skille dem fra andre E. coli. VTEC O157 har en slik spesiell egenskap, noe som gjør at den er noe enklere å påvise enn mange av de andre O-gruppene.

Noe som ytterligere vanskeliggjør påvisningen av de fem mest vanlige sykdomsfremkallende O-gruppene, er at de kan være tilstede uten å ha egenskapene som gjør at de kan forårsake sykdom. I tillegg kan det være vanskelig å finne bakteriene fordi det kan være svært få bakterier tilstede.

Prøvemateriale (matvare eller avføringsprøver) undersøkes oftest vha en magnetisk kuleteknikk, der man spesifikt trekker E. coli av en spesiell O-gruppe ut av prøven, kombinert med påfølgende standard dyrkingsmetoder og påvisning av sykdomsfremkallende egenskaper vha molekylærbiologiske metoder (PCR).

Forebygging og kontroll

Funn av VTEC O26, O103, O111, O145 og O157 hos dyr er ikke rapporteringspliktig som dyresykdom.

Myndighetene har siden 1998 gjennomført enkelte undersøkelser med hensyn på forekomst av VTEC hos dyr og i mat. Dette kan du lese mer om i den årlige Zoonoserapporten.

Sykdommen hos mennesker

Mennesker som får i seg sykdomsfremkallende VTEC, vil kunne få diaré. Hos noen av disse kan det utvikle seg til en blodig diaré, og i noen tilfeller også alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk syndrom, HUS) med nyresvikt og eventuelt død.

Barn, eldre og mennesker med nedsatt immunitet er spesielt utsatt for sykdom forårsaket av VTEC.

Det er to viktige egenskaper hos VTEC i forbindelse med sykdom hos mennesker. Det ene er evnen til å produsere verotoksiner (VT), eller shigatoksiner (Stx) som de også kalles, det andre er evnen til å produsere Intimin (kodet av et gen kalt eae).

Intimin er viktig for at bakterien skal kunne feste seg i tarmen hos mennesker og er regnet som hovedårsaken til selve diarésykdommen man ser hos mennesker.

Den viktigste smitteveien til mennesker er via mat og drikkevann som er forurenset med avføring fra drøvtyggere. Kjøttprodukter har flere ganger vært assosiert med sykdom hos mennesker, men også upasteurisert melk og melkeprodukter produsert av slik melk, ubehandlet drikkevann og grønnsaker vannet med forurenset vann har forårsaket sykdom.

I tillegg til smitte via matvarer, kan smitte skje via direkte kontakt med avføring eller gjødsel fra drøvtyggere. I den forbindelse har man i andre land sett en del tilfeller hos barn som har vært på ”åpen gård” – tilstelninger.

Det har også vært noen tilfeller der avrenning fra beite ned til badevann har forårsaket sykdom hos badende mennesker. Person til personsmitte er også beskrevet, men da hovedsakelig smitte fra små barn til deres omsorgspersoner.

Les mer om VTEC/EHEC hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt

 Hva gjør Veterinærinstituttet

Veterinærinsituttet er nasjonalt referanselaboratorium for VTEC fra fôr, dyr og mat. På oppdrag fra Mattilsynet kan Veterinærinstituttet utføre analyser på prøver fra mat eller dyr i forbindelse med overvåkningsprogram eller i forbindelse med utbruddsoppklaring.

En kartlegging av E. coli hos sau ble gjennomført på Veterinærinstituttet i 2006-2007 på oppdrag fra Mattilsynet. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. I tillegg, har Veterinærinstituttet forskningsprosjekter som omhandler VTEC.