Bakgrunn: Fakta om ringorm

Sykdommen ringorm skyldes ingen orm, men er en soppinfeksjon i huden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ringorm (tinea corporis) (Foto: wikipedia/commons)
Ringorm (tinea corporis) (Foto: wikipedia/commons)

Symptomene hos dyr varierer fra ingen, via lett kløe og håravfall, til hårløse flekker med betennelser i huden. Spesielt katt og marsvin kan bære smitten uten å vise symptomer.

Hos mennesker gir sykdommen flate, rødlige utslett. Infeksjonen er mest hissig i skorpens ytterkant, samtidig som huden leges raskt i sentrum av skorpen, med et ringformet utslett som resultat. Kløe er ikke uvanlig. 

Prøvetaking fra utslettet er nødvendig for å kunne stille en sikker diagnose.

Behandling av ringorm kan ta svært lang tid, og smitterisikoen er til stede så lenge det finnes levende soppsporer i miljøet.

Smittestoff

Mikroskopiske sopper av artene Microsporum og Trichophyton.

Forekomst

Forekommer i alle land. Sykdommen er mest vanlig i tette dyrepopulasjoner.

Symptomer hos menneske

Rødlige flate skorper i huden, som vokser utover, gjerne i en ringform. Diagnosen bekreftes ved påvisning av sopp i mikroskoppreparat, eller ved dyrking av soppen.

Inkubasjonstid

Varierende, vanligvis 1–2 uker.

Smittekilder

Storfe, hest, hund, katt, marsvin og andre dyr. Også mennesker kan smitte hverandre.

Smittemåte

Kontaktsmitte direkte fra infiserte dyr eller personer, eller via soppsporer på utstyr og i dyrenes miljø.

Forebygging

Ringorm kan forebygges ved nøye renslighet, spesielt ved kontakt med dyr.

Behandling:

Lokalbehandling i form av soppdrepende kremer. Noen ganger er tablettkur mot hudsopper nødvendig.
 

Powered by Labrador CMS