Fakta om pelsmidd
Bakgrunn: Pelsmidden Cheyletiella kalles også «vandrende flass» da den er liten (0,2 – 0,5 mm), lys, og kan leve på hudoverflaten hos hund, katt og kanin.
Midden gir vanligvis bare flassing og litt kløe hos vertsdyret, og dyrets eget pelsstell er ofte tilstrekkelig til å holde parasitten i sjakk.
Mennesker blir ikke smittet av parasitten, men noen reagerer allergisk på middens avføring. Cheyletiella lever ikke lenge utenfor vertsdyret, og eventuelle hudreaksjoner hos menneske trenger vanligvis ikke behandling.
Smitte hos vertsdyret bør imidlertid behandles i samråd med veterinær.
Smittestoff
Pelsmidd Cheyletiella blakei (katt), C. yasguri (hund) og C. parasitovorax (kanin).
Forekomst
Over hele verden.
Symptomer hos menneske
Kløe og irritasjon i huden. Små røde flekker på armer, bein, mage og rygg. Flekkene kan utvikle seg til kløende blemmer som sprekker og gir sår.
Smittekilder
Katt, hund og kanin.
Smittemåte
Ved direkte kontakt med et smittet dyr eller dyrets utstyr, liggeplass mm.
Forebygging
Ta kontakt med veterinær dersom dyret kan ha pelsmidd.
Behandling
Midden kan ikke formere seg på mennesker. Dersom smittekilden fjernes, for eksempel ved behandling av dyret, går plagene over i løpet av noen uker.
Zoonoser
Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.