Bakgrunn: Fakta om listeriose og listeria

Listeriose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes.

Publisert

Listeriose er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av bakterien Listeria monocytogenes. Sporadiske tilfeller forekommer relativt hyppig hos dyr i Norge, spesielt hos sau. Hos dyr er symptomer fra sentralnervesystemet og abort det vanligste.

Hos mennesker opptrer sjukdom vanligvis kun hos gravide og hos personer med svekket immunforsvar.

Agens og smittemåte

Listeria monocytogenes er en bakterie som kan forårsake sykdom (listeriose) både hos dyr og mennesker.

Bakterien kan formere seg ved kjøleskapstemperatur. På grunn av at bakterien er ”allestedsnærværende” kan råvarer som upasteurisert melk, rått kjøtt og fisk innholde L. monocytogenes.

Forekomst

L. monocytogenes finnes i kloakkvann, jord, vegetasjon og hos dyr. Bakterien kan finnes i pels, på klover og i tarmen hos spesielt storfe og småfe.

Generelt er det lite L. monocytogenes i råvarer i Norge, men bakterien kan etableres som ”husflora” i næringsmiddelindustrilokaler og binde seg til flater (biofilm) og slik bli en varig kilde til forurensning av næringsmidlene. Bearbeidede matvarer med lang holdbarhetstid og som spises uten videre varmebehandling er mulige risikoprodukter.

Norske undersøkelser de senere årene av risikoprodukter som skåret kjøttpålegg, gravlaks, røkelaks, myke oster og produkter av upasteurisert melk, har påvist L. monocytogenes i 0-8 % av prøvene.

Listeriose hos dyr

Hos dyr, særlig hos sau, forekommer sporadiske tilfeller av listeriose relativt hyppig og kan arte seg ved symptomer fra sentralnervesystemet (”dreiesjuke”) eller som abort, jurbetennelse eller blodforgiftning (sepsis). Den vanligste smittevei for dyr er via forurenset fôr, spesielt silofôr.

Diagnostikk

Prøvemateriale fra syke dyr eller mat kan undersøkes med tradisjonelle dyrkingsmetoder for å se om L. monocytogenes er tilstede og eventuelt i hvilken mengde. Bakterien kan grupperes videre ved molekylærbiologiske metoder (PCR).

I prøvemateriale hvor man forventer lavt antall bakterier tilstede, for eksempel i mat eller vann, kan følsomme DNA baserte metoder benyttes.

Ved en utredning av smitteveier må man også vise at Listeria isolater fra menneske og næringsmidler er identiske ved hjelp av molekylærbiologiske metoder (REA-PFGE).

Forebygging og kontroll

Listeriose er en gruppe C-sykdom.

Dersom L. monocytogenes påvises i mat med lang holdbarhetstid som skal spises uten varmebehandling, og hvor bakterien lett kan formere seg, anbefales det at hele partiet trekkes fra markedet.

Alternativt settes holdbarhetstiden på produktet ned (maksimalt 15 dagers holdbarhet ved kjøleskapstemperatur). Produsenten bør gjennomgå rutiner og holdbarhetsangivelse.

Personer som tilhører risikogrupper som er spesielt utsatt for smitte bør unngå visse produkter (f.eks. rakefisk, gravlaks, røkelaks, oppskåret kjøttpålegg, myke oster, upasteurisert melk og produkter av upasteurisert melk).

Listeriose hos mennesker

Det er få registrerte tilfeller av Listeriose hos menneske i Norge (14-28 tilfeller per år i 1999-2006). Hos voksne sees vanligvis ingen, eller milde influensalignende symptomer. Hos nyfødte, gravide og andre individer med svekket immunforsvar kan man få alvorligere symptomer som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse.

Hos gravide kvinner kan infeksjon føre til en influensalignende tilstand hvor fostret kan infiseres av Listeria og dette kan føre til spontanabort. Inkubasjonstid er vanligvis fra 24 timer til 3 måneder.

Mer informasjon:

Les mer om listeriose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt: www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet undersøker prøver fra syke dyr og fra fôr og mat og er nasjonalt referanselaboratorium for Listeria.

Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt. I tillegg har Veterinærinsituttet forskningsaktiviteter som omhandler Listeria.