Bakgrunn: Fakta om lupin og lupinallergi

Lupin er en belgfrukt som tilhører samme plantefamilie som peanøtt og soya.

Publisert
(Foto: colourbox.com)
(Foto: colourbox.com)

Av frøene lages mel som forbedrer bakeegenskaper og næringsverdi i matvarer. Peanøttallergikere kan reagere allergisk mot lupin, og EU har innført obligatorisk merking av alle produkter som er tilsatt lupin.

Lupin kan opptre uønsket som krysskontaminasjon eller skjult i andre ingredienser. Veterinærinstituttet kan bistå bedrifter med analyser av lupin for å oppklare slike tilfeller.

Lupin og lupinallergi

Lupin er en belgfrukt som tilhører samme familie som peanøtt, soya, erter og bønner, nemlig erteblomstfamilien (Leguminosae). Planteslekten Lupinus inneholder ca 450 arter og lupinfrø har vært spist av både mennesker og dyr i århundrer. Vanlig hagelupin, som vi kjenner, inneholder mange alkaloider og er giftig.

Selektiv dyrkning har gitt søtlupin som smaker godt og inneholder mindre alkaloider enn tidligere varianter.

Det er særlig fire arter som nå brukes som nyttevekster. Etter at lupinmel ble reintrodusert som en tilsettning til hvetemel på 1990-tallet har bruken av lupin økt betydelig og blitt stadig mer utbredt i hele Europa.

Lupinmel brukes nå bl.a. i brød, kaker, pasta, sauser og i kostholdsprodukter som erstatning for melk og soya. Lupinfrø kan også spises som snacks (lupini). Bakevarer med lupinmel er blitt laget i Norge de siste 5 årene.

Årsaker til at man velger å bruke lupin kan være at lupin forbedrer næringsverdien og bakeegenskapene til mange matvarer. Dette skyldes det høye innholdet av protein og fiber i frøene. Lupin ansees som en billig proteinkilde og planten kan dyrkes i problematiske klima, noe som gjør lupin attraktiv sammenliknet med andre proteinrike planter som f.eks.soya.

Det er også undersøkelser som antyder at lupin har en kolesterolsenkende effekt. En annen årsak til økt bruk kan være ønsket om å unngå bruk av genmodifisert soya.

Den økte bruken av lupin i kosten kan ha en bakside da det har forekommet allergiske reaksjoner mot lupin. De fleste dokumenterte tilfellene har vært med pasienter som allerede har en kjent peanøttallergi . I Norge ble allergiske reaksjoner mot lupin første gang rapportert i 2003 (1) .

Siden da har flere tilfeller blitt rapportert til Meldesystem og Register for Alvorlige Allergiske Reaksjoner på Mat, som er plassert på Nasjonalt Folkehelseinstitutt (http://www.fhi.no/. Lupin kan gi allergi enten ved primær sensibilisering eller ved kryssreaksjon med andre belgfrukter, særlig da peanøtter.

Peanøttallergikere bør derfor være oppmerksomme på at de kan reagere allergisk dersom en matvare er merket med tilsetning av lupin.

Fra november 2007 har EU ført opp lupin på en liste over 14 allergener som skal merkes etter spesielle regler (2).

Hva gjør Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet har utviklet en metode for påvisning av lupinprotein i næringsmidler. Metoden danner grunnlaget for et kommersielt kit som er utviklet i samarbeid med et engelsk firma (http://www.hallmarkav.com/).

Veterinærinstituttet har videreutviklet metoden, og benyttet denne i en omfattende produktundersøkelse, som har vist at det ikke alltid er samsvar mellom merking og innhold av lupin (3).

I samarbeid med Universitetet i Oslo har vi produsert monoklonale antistoffer mot lupin. Disse er karakterisert til å reagere mot to ulike conglutiner, lagringsproteiner i lupin, som antas å være selve de allergene proteinene (4)

I samarbeid med Barneklinikken for astma og allergi, Voksentoppen, Rikshospitalet, har vi utført provokasjonstester med ”lupinmat” på matallergiske barn som har lupin-spesifikke antistoffer i blodet.

Veterinærinstituttets arbeid med lupin finansieres gjennom et Strategisk Instituttprogram, finansiert av Norges Forskningsråd (2003-2008), og gjennom Mattilsynets støtte til Meldesystem og Register for Alvorlige Allergiske Reaksjoner på Mat, som er et samarbeid mellom Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Veterinærinstituttet.