Sikre verdier i usikre tider

Naturkatastrofer og finanskriser rammer stadig oftere og kanskje ser vi nå starten på en ny finanskrise. Hvordan kan markedene sikre seg mot at neste krise rammer like hardt?

Publisert

– Vi ser både en økning i antall ekstreme hendelser som rammer oss, men også en økning i omfanget av de ekstreme hendelsene.

– Dette fordrer at vi må sikre oss bedre mot de ekstreme hendelsene som ennå ikke har skjedd, sier Lorán Chollete, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Ikke overrasket over uroen

Han er ikke overrasket over den økte uroen i finansmarkedene nå om dagen. Europa er rammet av gjeldskrise og USA har fått sin kredittverdighet nedgradert. Dette har ført til triste dager på verdens børser.

– Denne sommeren har vi sett at myndigheter i USA og EU har enorme gjeldsproblemer. Hvis dette fører til en ny finanskrise, viser det at ekstreme hendelser i finansmarkedene også kan skyldes myndigheters handlinger, så vel som private investorers, sier Chollete.

– Naturkatastrofer som orkanen Katrina i 2005, jordskjelvene på Haiti i 2010 og jordskjelvet i Japan tidligere i år, er noen eksempler på ekstreme hendelser som har slått hardt ned i finansmarkeder.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Fordi bedrifter og markeder ikke kan drives uavhengig av hverandre, vil konsekvensene av en eller flere ekstreme hendelser som treffer markedene fort bli større enn mange først trodde, sier Chollete.

– Dette er en stor utfordring, nettopp fordi manglende oversikt over omfang og skade gjør det vanskelig å ta optimale avgjørelser, konstaterer han.

– For å kunne møte de usikre tidene, trengs det andre tilnærminger. Vi trenger gode statistiske teknikker for verdivurdering i krisetider og rask kartlegging av strukturelle endringer som oppstår.

– Vi må kunne se faresignalene tidlig og kunne ta raske og riktige avgjørelser, sier Chollete, som den 24. og 25. august arrangerer en internasjonal konferanse om temaet på Universitetet i Stavanger.

Spar til en regnfull dag

Chollete mener det er viktig å studere markedenes reaksjon på de ekstreme hendelsene spesielt nøye, og ikke bare basere risikovurderinger på studier av hvordan markedene virker inn på hverandre over tid – i gode, normale og dårlige tider.

Lorán Chollete. (Foto: UiS)
Lorán Chollete. (Foto: UiS)

På den måten kan man best spå framtida og sikre seg mot morgendagens kriser, mener han.

– Du bør aller helst ikke satse alt på en hest eller legge alle eggene i en kurv. Det er langt fra sikkert at den hesten som gjør det best til vanlig og som alle vil satse på, er den som klarer seg best når det uante inntreffer.

– Kanskje er det hesten ingen vil satse på som holder ut lengst når det uventede inntreffer, sier Chollete.

UiS-forskeren mener det er på høy tid at investorer, banker, myndigheter, aksjeeiere og folk flest vurderer nøye hvor sikre verdier de egentlig har om tidene skulle endre seg til det verre.

– Investorer kan for eksempel investere mer i gull, fordi metaller sjelden faller raskt i verdi, sier Chollete, som mener alt handler om å huske å spare til en regnfull dag.

– Når krisen først rammer, så rammer den alle. Det viktigste da er å ha og eie noe som kan få ny verdi etter krisen, sier Chollete.

Han etterlyser mer forebyggende informasjon fra myndigheter og beslutningstakere om hvilke økonomiske konsekvensene ekstreme hendelser kan få folk flest.