Oslo mangler grus og pukk

Oslo har bare ett pukkverk i drift og importerer all grus fra andre fylker. Problemet med å skaffe til veie nok masser til hovedstaden overlates til utbyggere og nabokommuner. Resultatet blir økte kostnader.

Published
Driften i Huken pukkverk i Oslo er foreløpig stanset. (Foto: Peer-Richard Neeb)
Driften i Huken pukkverk i Oslo er foreløpig stanset. (Foto: Peer-Richard Neeb)

Oslo og Akershus er tett befolket, opplever vekst i befolkningen og har et stadig økende behov for investeringer i bygg og anlegg.

– Byen har behov for stor tilgang til grus og pukk i årene framover. All bygging og infrastruktur er helt avhengig av slike byggeråstoff.

– Problemet i Oslo er at flere av forekomstene allerede er båndlagt, forteller forsker og lagleder Peer-Richard Neeb ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Knappe ressurser

Pilene viser at Oslo kommune importerer all grus. (Illustrasjon: NGU)
Pilene viser at Oslo kommune importerer all grus. (Illustrasjon: NGU)

I en ny rapport om ressursutfordringene for grus og pukk i Oslo og Akershus, advarer NGU Oslo kommune mot å bygge ned de gjenværende tilgjengelige ressursene.

Her pågår det en prosess for å legge ned Huken pukkverk, hvor driften foreløpig er stanset. Bondkall pukkverk er eneste gjenværende produksjonssted.

– Områdene må prioriteres videre til framtidige råstoffuttak. Etter Plan- og bygningsloven har kommunene selv et ansvar for å legge til rette for utvinning av byggeråstoff.

– Det er en forutsetning av det blir lagt planer for en langvarig og tilstrekkelig god tilgang på masser uten at kostnader og utslipp øker, sier Neeb.

Han mener at det bør vurderes flere tiltak i Oslo:

– For at hovedstaden skal sikres en god tilgang på grus og pukk i framtida, samtidig som miljøbelastningen og arealkonfliktene blir redusert, bør det vurderes fortsatt drift på Huken, eventuelt kombinert med underjordsdrift.

Kvalitetsmasser

Pilene viser at Oslo også må importere store mengder pukk. (Illustrasjon: NGU)
Pilene viser at Oslo også må importere store mengder pukk. (Illustrasjon: NGU)

De strengeste kvalitetskravene for grus og pukk stilles til vegdekker der det er stor trafikk. Trafikkmengden er også med å definere kravene til bære- og forsterkningslag i vegene.

– De beste egenskapene finner vi i den såkalte Huken-basalten. Bergarten er i en særklasse, med unik slitestyrke og med store, gjenværende reserver. Ta vare på den, oppfordrer Neeb.

Sør og øst for Oslo finnes granitter og gneiser med varierende egenskaper, bergarter som kan brukes til fyllmasse og mindre kvalitetskrevende prosjekter.

Regnskapet for Oslo og Akershus samlet sett viser en produksjon på 5,1 millioner tonn pukk og 0,9 millioner tonn grus i 2010. De to fylkene forbruker samtidig 5,4 millioner tonn pukk og 1,9 millioner tonn grus.

Mens Akershus i stor grad er selvforsynt, importerer Oslo i dag all grus, og mellom 80 og 90 prosent av all pukk, som byen har behov for.

Trafikkbelastning

I tillegg til det ene pukkverket i Oslo, skjer pukkproduksjonen i både Akershus, Østfold og Buskerud. Akershus og Buskerud sørger for grusforsyningen til hele regionen.

Neeb påpeker at en redusert produksjon av byggeråstoff i Oslo, vil føre til at mer pukk må kjøres inn fra forekomster langt unna.

– Det betyr mer trafikkbelastning, økte klimagassutslipp, mer forurensning og høyere kostnader på transport, boliger og veger, sier han.

Referanse:

Libach: Ressursutfordringer for byggeråstoffene pukk og grus i Oslo og Akershus 2010 (pdf), NGU Rapport 2012.009.