– Historie og felles verdier vil bli viktigere i den politiske retorikken nå, med terrorangrepene i Oslo og på Utøya som bakteppe, enn det man normalt ville forvente i den kommende valgkampen, mener Ketil Knutsen.

Han er førsteamanuensis ved institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, og har politisk retorikk og historiebruk som to av sine spesialfelt.

– Vi trenger ikke argumenter, kalde fakta eller vage håp, men heller en retorikk som kan fortelle oss hvem vi er, hvor vi går, og hva som er våre grunnleggende verdier. Dette kan bli identitets- og verdipolitikkens renessanse, der de store spørsmålene kommer tydeligere frem enn tidligere, tror han.

Andre verdenskrig og i dag

– Identitet og verdier formidles ofte best gjennom historiefortelling, ikke gjennom rasjonelle argumenter og kalde fakta, forteller Knutsen.

Han mener det kommer til å være tre historiske fortellinger som blir spesielt viktige når Norge nå skal til valgurnene om fem uker: Demokratiets seier under 2. verdenskrig, de historiske kristne fellesverdiene, og byggingen av velferdsstaten etter krigen.

Særlig førstnevnte vil bli viktig, tror Knutsen:

– Erna Solberg var jo nylig ute og sammenlignet behandlingen av muslimer i Norge i dag med den behandlingen jødene fikk på 1930-tallet. Det er en form for historiefortelling som påpeker prinsipielle likeheter mellom fortiden og nåtiden, som samler oss om felles verdier, og jeg tror vi kommer til å se mer av det fremover, sier han.

22. juli blir selv historiefortelling

Også vanlige lokalpolitiske tema, som samferdsel, eiendomsskatt og prioriteringer i helsesystemet, kommer til å få sin naturlige plass i årets valgkamp. Men ideen om at verdipolitikken må vike for den mer konkrete lokalpolitikken, er ikke nødvendigvis riktig:

– All politikk er lokalpolitikk, fordi alt til syvende og sist handler om de enkelte menneskene rundt om i landets kommuner. De verdiene og den identitetsfølelsen som det nå kommer til å fokuseres på, gjelder for alle, om de bor i Tromsø eller i Bergen eller hvor som helst, sier han.

På sikt er det også mulig angrepene 22. juli 2011 blir en viktig byggestein i fortellingen om den norske identiteten og de norske verdiene.

– Terrorangrepene kommer til å bli historie, og vil på sikt komme til å bli en viktig nasjonal fortelling i likhet med de tre andre, tror Knutsen.

Stabilitet og sympati

I en bok om bruk av minner og historie i samfunnslivet som kommer senere i år, skriver Knutsen om hvordan de norske politiske partiene kjemper om å eie historien om velferdsstaten.

Velferdsstaten representerer nemlig noen verdier de aller fleste nordmenn stiller seg bak – demokrati, like muligheter og økt velstand – og dermed blir det viktig å vise at nettopp ditt parti har hatt, eller har, en sentral rolle i byggingen av eller opprettholdelsen av denne.

– Arbeiderpartiet forbindes svært sterkt både med fremveksten av velferdsstaten, og med 22/7, så om det er noen politiske partier som kommer til å vinne mer på dette enn på andre, så må det være Arbeiderpartiet, sier Knutsen.

– Det henger også sammen med at i nasjonale kriser har vi en tendens til å samle oss om det trygge, stabile og forutsigbare. Regjeringen er en representant for stabilitet, og Arbeiderpartiet er jo det dominerende partiet i regjeringen. Dessuten kommer det jo også til å komme en del sympatistemmer, og disse to faktorene er nok den viktigste forklaringen på at de nå øker oppslutningen på meningsmålingene.

Alle kan eie velferdsstaten

Men ikke bare Arbeiderpartiet kan hevde eierskap til velferdsstaten – alle partier har mulighet til å bruke historiefortelling opp mot årets kommunevalg.

Til og med Fremskrittspartiet – som ikke ble stiftet før i 1973 (da under navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep) – har knyttet seg til velferdsstatens tilblivelse, og overlevelse:

– Fremskrittspartiet kan bruke velferdsstaten i overført betydning. De var riktignok ikke med i etterkrigstiden, men de hevder at det er Fremskrittspartiet som best representerer verdiene fra den gang i dag. De kaller seg jo det nye arbeiderpartiet, og en slik retorikk kan også fungere godt, forklarer Knutsen.

Må begynne å diskutere igjen

I tiden siden terrorangrepene har den politiske retorikken – naturlig nok – blitt tonet kraftig ned, og debatten har vært svært dempet. Knutsen påpeker allikevel at dette ikke kan fortsette for lenge.

– Demokratiet forutsetter at man har mennesker med ulike oppfatninger som diskuterer. Og da kan man ikke bare snakke om sin egen politikk – da må man også påpeke feil og mangler ved andres politikk og andres argumenter, sier han.

– Det har vært mange som har kritisert det man kaller politisk krangling de siste par ukene, men man må huske å spørre seg: Hva er alternativet?

En forutsetning for valg, er nemlig at velgerne ser forskjell på partiene, ser hvilke argumenter som er gyldige og hvilke som ikke er det.

– Den nedtoningen som har vært nå, er helt naturlig, i og med at valget kommer så kort tid etter angrepene. Men det er veldig viktig at dette ikke blir status quo, at politikerne begynner å diskutere igjen. Den politiske retorikken vi har i Norge, inneholder nemlig et enormt demokratisk potensial, avslutter Knutsen.

––

Kapittelet ”Political frames for welfare memories” av Ketil Knutsen utgis som en del en antologi redigert av Barbara Törnquist-Plewa og Niklas Bernsand ved Universitetet i Lund, høsten 2011.