Trygve Gulbrandsen er forsker hos Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Han har gått grundig til verks for å studere eliten i Norge. (Foto: ISF/Eirin Konstad Nilsen)
Trygve Gulbrandsen er forsker hos Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Han har gått grundig til verks for å studere eliten i Norge. (Foto: ISF/Eirin Konstad Nilsen)

Eliten i Norge er positiv til innvandring

Samfunnseliten i Norge er mer positiv til innvandring enn resten av befolkningen. Eliten er også nokså positiv til velferdsstaten, men ikke alle med mye penger er begeistret for økonomisk omfordeling.

Published

Samfunnsforskeren Trygve Gulbrandsen har samlet mye kunnskap om den norske eliten i den nye boka «Elites in an Egalitarian Society: Support for the Nordic Model».

Noe av det viktigste å få fram for forskeren ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, er at framtiden til den norske velferdsstatlige modellen i stor grad avhenger av støtte fra eliten.

Svikter eliten velferdsstaten og den omfattende omfordelingen av goder som vi har i dag, så risikerer vi at Norge blir et helt annet samfunn. Da kan vi få vesentlig mer ulikhet og et samfunn som går mer i retning av det vi ser i USA og Storbritannia.

Særlig innvandring skiller

Gulbrandsen har gjort to studier av samfunnseliten vår.

Disse baserer seg på to omfattende spørreundersøkelser foretatt årene 2000 og 2015. Da ble henholdsvis 1710 og 1352 personer med topposisjoner i Norge spurt om hva de mener. Dette var blant andre næringslivsledere, departementssjefer, generaler, biskoper, redaktører og sjefer for universiteter og kulturliv.

Særlig på ett område finner Gulbrandsen at eliten i Norge skiller seg fra befolkningen for øvrig: Eliten er langt mer positiv til å gjøre det lettere å innvandre til Norge.

– Det er interessant å se at også i Norge har vi et skille mellom folk og elite når det gjelder spørsmål om nasjonens grenser, sier forskeren i et intervju med nettsidene til ISF.

Eliten blir rikere

Eliten får en stadig større del av den økonomiske kaka i Norge.

Samtidig er det grupper i den norske eliten som er skeptiske til å fortsette den omfattende omfordelingen av penger som vi har i den norske velferdsstaten. Dette er særlig ledere i næringslivet, toppledere i det militære og ledere med store formuer.

Elitemedlemmer innenfor akademia, kulturlivet og kirken er på den annen side sterke forsvarere av dagens norske velferdsstat.

Mindre villige til å dele

– Det er fortsatt betydelig støtte til en aktiv velferdsstat og til samarbeidet i arbeidslivet blant den norske eliten, konkluderer Gulbrandsen.

Blant eliten har det imidlertid vært en liten nedgang i støtten til løsninger for å redusere økonomiske forskjeller.

– Det er interessant at dette skjer samtidig som forskjellene i Norge øker. Eliten har fått en større del av kaka, men er mindre villige til å dele, konstaterer Gulbrandsen.

Stemmer på ytterpartiene

Både i den norske eliten og i befolkningen for øvrig er det relativt stor oppslutning om de politiske institusjonene våre. Og eliten i Norge har fått økt tillit til de politiske institusjonene våre siden årtusenskiftet.

Samtidig ser Gulbrandsen i dataene sine at eliten i større grad enn resten av befolkningen, velger å stemme på ytterpartiene i politikken.

Eliten er altså mer polarisert politisk enn befolkningen ellers.

En stor andel stemte ved valget i 2013 enten på partier på høyre- eller venstresiden. Veldig få i eliten stemte på sentrumspartiene.

Hele intervjuet med Trygve Gulbrandsen finner du her på nettsidene til ISF.

Referanser:

«Hva mener den norske eliten?», nettartikkel hos ISF.

Trygve Gulbrandsen: «Elites in an Egalitarian Society. Support for the Nordic Model», Palgrave Macmillian, 2019.