Ingen grunn til skråsikkerhet om privat helse

Politikerne kan framstille privatisering som en vidunderkur eller et giftbeger for norske sykehus. Men forskningen gir ikke støtte til noen av påstandene.

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Private eller offentlige løsninger i Norge?

En av de tydeligste ideologiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk er spørsmålet om privatisering.

Mens høyresiden generelt er for økt privatisering i alle sektorer er venstresiden mer skeptisk. Likevel har noen sektorer, som barnehagene, blitt kraftig privatisert under det rødgrønne styret.

Men hva sier forskerne om forskjellene på private og offentlige løsninger og tjenester?

Les forskning.nos artikkelserie her:

Privatisering av sykehus:

Privatisering av helsetjenester kan bety mye forskjellige. Private aktører kan dreie seg om enkeltpersoner, frivillige organisasjoner eller kommersielle aktører. Dessuten kan det være snakk om privatisering i ulike deler av prosessen:

  • Produksjon av helsetjenester. En privat aktør kan tilby en tjeneste, for eksempel en operasjon.
  • Finansiering av helsetjenester. Privatpersoner – her pasientene – kan få større egenandeler eller betale for hele behandlinga.
  • Kontroll over helsetjenester. Private aktører kan ha større kontroll over mengden og kvaliteten på tjenestene de tilbyr, samt hvordan de organiserer dem.

Debatten om privatisering i det norske helsevesenet handler oftest om hvorvidt kommersielle private aktører i større grad skal kunne tilby tjenester som det offentlige betaler for.

Politikere kan virke sikre i sin sak: Høyre og Fremskrittspartiet kan argumentere hardt for at privatisering av helsetjenester i Norge vil effektivisere helsesektoren og redusere eller fjerne køene.

Representanter for Sosialistisk Venstreparti eller Arbeiderpartiet kan på sin side hevde at privatisering vil gi et dårligere og dyrere helsevesen med utbrente helsearbeidere.

Forskerne er imidlertid langt mindre skråsikre på hva som er den beste løsningen.

Sprikende resultater

For det første har vi begrenset med forskningsresultater. Det er gjort få undersøkelser i Norge fordi vi har få private sykehus. Erfaringer fra andre land kan si oss noe, men systemene er ofte ulike og det er svært dyrt og komplisert å lage gode internasjonale sammenligninger.

Jon Magnussen. (Foto: NTNU)
Jon Magnussen. (Foto: NTNU)

For det andre spriker resultatene.

- Noen studier viser at privatisering gir mer effektivitet, andre viser mindre. Hovedkonklusjonen er at det ikke er funnet noen generell sammenheng mellom effektivitet og typen eierskap, sier professor Jon Magnussen ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Det handler antageligvis mer om hvordan du organiserer det hele, om hvilke betingelser de private aktørene opererer under.

Professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved universitetet i Oslo har nylig gjort en analyse av private kommersielle sykehus i Norge. Han mener vi allerede har organisert oss temmelig bra.

Presser prisene

- Det vi ser, er at de kommersielle sykehusene spesialiserer seg på enklere lidelser, som slitasjeskader i knær, hofter eller andre ledd, sier Hagen.

Terje P. Hagen (Foto: UIO)
Terje P. Hagen (Foto: UIO)

I det norske systemet betyr dette at helseforetakene har kunnet spare betydelig på å kjøpe tjenester hos de private. Her i landet legges nemlig oppgavene ut på anbud, og det har presset ned kostnadene for noen behandlingstyper.

Hagen mener land vi kan sammenligne oss med – som Danmark og England – kan lære av vårt system.

Eierne tjener godt

- Disse landene har hatt en framvekst av private sykehus, men de har valgt å betale like mye for tjenestene hos de private som i de offentlige sykehusene.

Dermed sparer ikke det offentlige på privatiseringa. Når de private sykehusene klarer å gjøre jobben til en billigere penge, er det eierne som sitter igjen med stor fortjeneste.

- Vanligvis anbefaler man ikke anbudskonkurranser innen helsetjenester fordi det lett går ut over kvaliteten. Men man kan bruke det mer når det gjelder for eksempel enkle kirurgiske inngrep der det er lett å holde kvaliteten høy, sier Hagen.

Den gode erfaringa med private sykehus i Norge betyr imidlertid ikke at vi får mer for pengene jo mer vi privatiserer.

Velger enkle tjenester

Spørsmålet er hvordan de private aktørene klarer å levere tjenestene billigere enn det offentlige.

Hagen mener det i stor grad handler om at de private sykehusene kan velge å spesialisere seg på lønnsomme pasienter, som nettopp pasientene som trenger relativt enkle inngrep som det er lett å strømlinjeforme og gjøre på en effektiv måte.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)

- Disse sykehusene har ingen akuttberedskap. De ansatte har arbeidstid fra åtte til fire og ofte er all aktivitet hundre prosent planlagt, sier professoren.

Slik er det ikke på offentlige sykehus. De må ha dyr døgnbemanning og akuttberedskap, de har et ansvar for utdanning og forskning, og må forholde seg til at det til en hver tid kan komme inn akuttpasienter som forsinker planlagt pasientbehandling.

Politisk valg

Alt tatt i betraktning kan et større frislipp av private aktører og få begrensninger på finansieringa kanskje gi et bedre tilbud om enkle inngrep.

Men når Norge bruker flere midler på private tjenester, blir det mindre igjen til de offentlige sykehusene. Det kan igjen føre til et svakere tilbud på områder som akuttberedskap og behandling av ulønnsomme pasienter med kroniske eller mer diffuse plager.

Ut ifra forskningen er det altså vanskelig å gi et svar på hvilken løsning som er best.

- Man må spørre: Best når det gjelder hva? Sier Magnusson.

- Det finnes mange virkemidler man kan benytte, og generelt sett vil noen virke godt på noen områder men mindre godt på andre.

- Da blir det til sjuende og sist et politisk valg om hva som er viktigst.

Referanser:

Terje P. Hagen, Pasientrettigheter og bruk av private kommersielle sykehus, Universitetet i Oslo, 2013

 

Powered by Labrador CMS