Det er risikabelt å permittere ansatte i påvente av bedre tider. Derfor brukte noen bedrifter i stedet sykefravær som en midlertidig nedbemanningsstrategi under finanskrisen, finner forskere tegn på.

Bygg- og anleggsnæringen er avhengig av oppdrag, og ble hardt rammet av finanskrisen. Mange måtte si opp ansatte, andre valgte å nedbemanne midlertidig. Noen kanskje med ulovlige metoder.

I 2009 var det en del bedrifter der mange ble sykmeldte. Da støvet hadde lagt seg i 2010, hadde bedriftene omtrent like mange friske ansatte igjen.

– Det tyder på misbruk av sykepengeordningen, sier Helene Berg, sosiolog i Proba samfunnsanalyse, som står bak en ny studie i tidsskriftet Søkelys på arbeidsmarkedet.

– Ikke ærlige svar

Men forskerne vet det ikke sikkert, for de har sett på tall for sykefravær, permitteringer og oppsigelser, ikke undersøkt motivasjonen til de som jobber i byggebransjen.

– Vi har ikke noe endelig bevis. Vi kan ikke se inn i hodene til arbeidsgiverne eller arbeidstakerne, sier Berg.

– Hypotesen vår var at det skjedde misbruk. Vi trodde ikke at vi ville få ærlige svar dersom vi spurte dem om det.

– Dette er ikke noe vi har hørt om fra bransjen, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i bransjeforeningen Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA).

Etter at forskning.no tok kontakt, har hun også snakket med en av entreprenørene som er medlem i EBA.

– De kjenner seg ikke helt igjen i dette.

– Tror du bedriftene vil innrømme lovbrudd overfor dere?

– Ja, jeg tror det.

Håper forskningen ikke stemmer

Sandberg håper at forskernes konklusjoner ikke stemmer.

– Jeg håper ikke den seriøse delen av næringen misbruker systemet på den måten.

Hun vil ha funnene bekreftet før hun tar stilling til det eventuelle jukset.

Men hun er kjent med at det skjer svindel i byggebransjen, og tror slike bedrifter også kan fuske med sykefraværet.

– Bedrifter som ønsker å bryte regelverket, gjør det dessverre systematisk.

Lurer legen

Tallene i studien hinter om at bedriftene hentet de ansatte inn igjen da den verste finanskrisen hadde gitt seg. Det tyder på en stilltiende avtale mellom ansatte og arbeidsgivere, mener forskerne.

En slik strategi lønner seg for begge parter. Ved midlertidig nedbemanning kan bedriftene skyve noe av regningen over på staten, og de slipper kostnadene ved rekruttering og opplæring av nye ansatte når det er på tide å oppbemanne igjen.

Den lovlige formen for midlertidig nedbemanning er permitteringer. Men det lønner seg ikke for den ansatte. Han får redusert inntekt gjennom dagpengene ved permittering. Sykepenger tilsvarer derimot full lønn.

• Les også: Derfor har ingen klart å kutte i sykelønna vår

Dermed blir risikoen for at han søker en annen jobb mindre, og det tjener bedriften på. Men du får ikke sykemelding uten at en lege har vurdert formen din – hvordan kan du da jukse deg til sykepenger?

– Det finnes en god del forskning som tyder på at arbeidstakeren kan bestemme om han skal få en sykemelding. Fastleger sier at de ikke har en sjanse til å vurdere om det stemmer når noen sier de er stresset eller sover dårlig, og ikke kan jobbe, sier Berg.

• Les også: Fastlegen påvirker sykefravær

Redd for å miste jobben

Kari Sandberg i entreprenørforeningen EBA ser på sin side ikke helt hvorfor det skulle lønne seg for bedriftene med sykemeldinger i stedet for permitteringer.

– Vi har et permitteringsregelverk som bransjen synes fungerer rimelig godt.

Det er ikke hovedregelen at sykefraværet øker i usikre tider. Ofte går det tvert imot ned, antakelig fordi folk er redde for å miste jobben og «tar seg sammen» for å gå på jobb.

Men under finanskrisen var det annerledes i byggebransjen. Forsker Helene Berg tror at mange bedrifter regnet med at krisen skulle være kortvarig, og dermed så sitt snitt til midlertidig nedbemanning gjennom sykefravær.

Forskerne har bare sett på sykefravær etter 16 dager, det som staten betaler for. Det kortere fraværet kan dermed likevel ha gått ned selv om langtidsfraværet økte.

– Svak metode

Det er flere metodiske svakheter ved studien som gjør resultatene veldig usikre, mener Simen Markussen, økonom og seniorforsker ved Frischsenteret. Han har også forsket på sykefravær og trygdemisbruk.

– Måten de har konstruert studien på gjør det vanskelig å tro helt på resultatene, sier Markussen.

Han synes det er problematisk at nedgang i sykefraværet etter finanskrisen blir brukt som et argument for en nedbemanningsstrategi.

Det kan like gjerne være noe annet som skiller bedriftene og som førte til ulik bruk av sykefravær, mener han.

Sykefraværet svinger

– Problemet er at en bedrift som kun opplever økt sykefravær, kan bli tolket som å ha nedbemannet. Og siden sykefravær er midlertidig, vil den typisk bli plassert i gruppa som har midlertidig nedbemanning.

Nedgang i sykefraværet betyr ikke nødvendigvis oppbemanning, forklarer Markussen.

– Sykefraværet vil gå ned igjen uansett, det varer jo bare en viss tid.

Økonomen mener det heller ikke er usannsynlig at flere ansatte ville blitt sykmeldt i bedriftene som nedbemannet permanent, om de ikke hadde blitt sagt opp i stedet.

• Les også: Sjefens tiltak mot sykefravær hjelper ikke

Avslørende å sykmelde alle

Proba-forskerne er åpne om at konklusjonene er usikre. De har forsøkt å gjøre analysene på flere måter, men da får de ikke de samme resultatene.

Bedriftene som fikk en sterk økning i andelen sykmeldte, fikk også flere permitterte. Berg mener at det styrker antakelsen om at bedriftene brukte sykemeldinger i stedet for permitteringer.

– Begge deler er strategier for å nedbemanne midlertidig. Det kan bli for åpenbart bare å bruke sykemeldinger. Om nærmest alle i en bedrift blir sykmeldte, skjønner jo folk at noe er galt, sier hun.

Markussen synes tankegangen er interessant, men at bevisene ikke holder.

– Det er likevel en artig studie. Jeg tror forskerne er på sporet av noe.

– Flest var faktisk syke

Forskerne i Proba gjorde flere analyser da de skrev en rapport på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet tidligere i år. Blant annet undersøkte de om ansatte som hadde vært sykemeldte i ett år gikk over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Dersom det var penger som var hovedmotivet, burde det bli færre på AAP fordi det ikke lønner seg økonomisk for den ansatte. Dessuten mister de fleste da jobben. Men det ble tvert imot flere på arbeidsavklaringspenger.

Forskerne konkluderer med at strategisk bruk av sykemeldinger ikke kan forklare økningen i sykefraværet.

De fleste var trolig reelt syke, kanskje som følge av belastningene ved å jobbe i krisetider med en overhengende fare for å miste jobben.

Sykmeldte kan få svi

Men én gruppe misbrukte kanskje sykemeldingene. Dersom det stemmer, kan det få konsekvenser for sykepengeordningen, tror Helene Berg.

NAV har innført strengere kontroller de siste årene i forsøket på å unngå svindel. Berg ser også for seg at arbeidsgiver eller arbeidstaker kan komme til å måtte betale en større andel enn i dag, da tjener de ikke på å misbruke ordningen.

• Les også: Sparer milliarder på å la bedrifter ta sykeregningen

– Det er et paradoks at staten skal ta alle kostnadene ved langvarig sykemelding, men ikke for dagpenger, sier hun.

– Men slike tiltak vil ramme alle sykmeldte, så det er et politisk spørsmål om det er fornuftig.

Referanse:

Synne Klingenberg og Helene Berg: Sykefravær i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen: En nedbemanningsstrategi? Søkelys på arbeidslivet nr. 3, 2015. Sammendrag.