Sparer milliarder på å la bedrifter ta sykeregningen

Den nederlandske sykelønnsmodellen sparer staten for store penger.  – Fører til et dårligere sosialt sikkerhetsnett, sier norsk professor.
4.12 2012 05:00


Hvis du møter veggen psykologisk, men bare regnes som 30 prosent arbeidsufør vil du ikke ha rett på noe sykelønn i Nederland.

Nederlandske bedrifter må selv betale ansattes sykelønn de første to årene de er borte fra jobben.

Det er ekstremt sammenlignet med Norge, hvor bedrifter dekker sykelønnen i de første 16 kalenderdagene, før myndighetene tar over utgiftene.

–  Det er klart det blir dyrere for bedrifter, sier Maarten Lindeboom, professor i samfunnsøkonomi ved VU University Amsterdam.

Han peker samtidig på fordelen: Det er mye billigere for staten.

–  Vi sparer milliarder, sier han.

Lindeboom var på det årlige Trygdeforskningsseminaret i forrige uke for å fortelle om den nederlandske modellen. Han har også forsket på emnet.

Lavere sykelønn

I Nederland utgjør sykelønnen omtrent 70 prosent av den ansattes vanlige betaling. I Norge får den ansatte 100 prosent det første året.

De som søker om sykmelding blir delt opp i tre hovedkategorier: Fullstendig ufør, delvis ufør og ikke ufør. Den siste kategorien gjelder for alle som er under 35 prosent arbeidsufør.

Det betyr at legen kan mene at arbeidskapasiteten din er svekket, men at du likevel må bli værende i fullt arbeid.

Psykiske lidelser som depresjon, utmattelse og post-traumatisk stressyndrom, ender vanligvis i den siste kategorien: under 35 prosent ufør. Da må man fortsette å jobbe.

De nederlandske bedriftene kan forsikre seg mot sykepengeutbetalinger, men det koster også. Forsikring er mest aktuelt for små bedrifter, ettersom de vil være ekstra sårbare hvis de må betale både sykelønn til den langtidssyke ansatte, og vanlig lønn til erstatteren.

Staten sparer milliarder

Hvis bedriften har mange langtidssyke vil også forsikringssummen øke – på samme måte som forsikringspremien øker hvis du krasjer bilen. Når det blir dyrere for bedrifter å ha ansatte, kan det også føre til en nedgang i antall stillinger.

På tross av sykepengereformene regnes Nederland som en del av den skandinaviske velferdsmodellen. Den har som mål å utjevne forskjeller mellom folk.

På det meste utgjorde den nederlandske sykelønnen 4 prosent av bruttonasjonalprodukt. Det tallet har falt til 2,5 prosent. I tillegg har antall personer som mottar støtten gått ned.

- Ekstrem ordning


Torbjørn Røe Isaksen.

– Selv om det er store forskjeller, er det ofte noe å lære, sier arbeidsminister Anniken Huitfeld til forskning.no.

Hun sier imidlertid at hun er opptatt av at personer med nedsatt arbeidsevne ikke blir ekskludert fra arbeidsmarkedet.

–  Den nederlandske sykelønnsordningen er ekstrem, sier Torbjørn Røe Isaksen, Høyres arbeidspolitiske talsmann, til forskning.no.

Hans parti er ikke interessert i å adoptere den nederlandske modellen. Røe Isaksen mener det er fornuftig om arbeidsgiveren får et større økonomisk ansvar for langtidssyke, men vil samtidig at bedriftene samlet sett ikke skal få økte utgifter.

–  Vi vil redusere skatter og avgifter for bedrifter tilsvarende det endringer i sykelønnsordningen vil koste.

Det skal føre til at det lønner seg for bedrifter til å jobbe aktivt med å hjelpe sykmeldte tilbake i jobb.

Nedleggelse sparer mer

– Vi ville spart enda mer hvis vi la ned hele sykelønnsordningen, sier Alf Erling Risa, økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen.

Han mener ulempen med nederlendernes system er at det fører til et dårligere sosialt sikkerhetsnett. Han synes Norge bør ha forsiktige innstramminger, men ikke i nærheten av like drastiske som nederlendernes.

– Jeg synes Sandman-utvalgets forslag var balansert og godt, sier han.

Sandman-utvalget var en offentlig utnevnt komité (NOU) som skulle se på tiltak mot sykefravær og uførepensjonering. Et av forslagene de lanserte var å be arbeidsgiver betale 20 prosent av sykelønnen det første året – noe lignende det Høyre ønsker å gjøre, men uten tilhørende skattekutt.

Det er særlig den strengere vurderingen av funksjonsevnen som har bidratt til å redusere tallet på uføre, skrev utvalget om Nederland i 2000.

Se Sandman-utvalgets rapport på nett

Varsom med ansettelser

Den nederlandske ordningen kan gjøre bedrifter mer tilbakeholdne med å ansette nye folk. I en stortingsmelding fra 2007 blir nettopp dette nevnt som motargument til modellen.

–  Bedrifter vil ikke ansette høyrisiko folk, som for eksempel gamle arbeidstakere, sier Lindeboom.

En måte å redusere risikoen for nederlandske bedrifter kan være midlertidige ansatte. Andelen midlertidige ansatte i Nederland er på vei opp, men Lindeboom er tydelig på at det også skyldes den usikre økonomiske situasjonen i landet og resten av Europa.

Den ansatte må følges opp

Alle nederlandske bedrifter med langtidssyke må koordinere med den syke, for å passe på at den avtalte planen følges – fra begge parter. Det er vanlig at mindre bedrifter leier inn konsulenter for å ta seg av oppfølgingsforpliktelsene.

Det er mulig å sparke den ansatte hvis han ikke samarbeider med bedriften om tilbakeføringsplanen. Men dette går begge veier. Hvis bedriften ikke gjør nok for å ta arbeidstakeren tilbake, blir den økonomisk straffet.

Ved å gi kontroll til bedriftene har man gitt ansvaret til de som har størst mulighet til å påvirke endring, mener Lindeboom.

Referanser:

Maarten Lindebooms innlegg på Trygdeforskningsseminaret.

Hans presentasjon var basert på disse studiene:

Philip de Jong, m.fl. (2011). Screening Disability Insurance Applications. Journal of the European Economic Association, Volume 9, Issue 1, pages 106–129, February 2011. Tilgjengelig på nett.

Philip de Jong (2008). Recent changes in Dutch disability policy. September 2008. Nedlastbar på nett.

Tom Everhardt og Philip de Jong (2011). Return to work after long term sickness: The role of employer based interventions. Nedlastbar på nett.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tidslinje for den nederlandske modellen:

Uke 0: Arbeidstaker er syk.

Uke 6: Lege vurderer tilstanden.

Uke 8: En plan for tilbakeføring til arbeid lages.

Uke 13: Myndighetene får beskjed.

Uke 78: Bedriften ber staten overta sykelønnsutgiftene.

Uke 104: Utbetaling fra staten starter, hvis søknaden er godkjent.

Kilde: Maarten Lindeboom