– Valgdeltakelsen har ligget på rundt en tredjedel fra 1987 til 2007, og den viser en viss fallende tendens, med små forskjeller mellom kjønnene, forteller Tor Bjørklund, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har ledet forskningsprosjektet «Politikken som arena for integrasjon: Politisk deltakelse og representasjon av innvandrere i Norge», som viser at svært få innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn bruker sin politiske stemmerett.

Prosjektet har undersøkt valgdeltakelse, partivalg og representasjon i kommunestyrene for innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika – i første og andre generasjon.

Stor velgerkategori

I 2008 bestod ikke-vestlige innvandrerne i Norge av i underkant av 250 000 personer. Fra 1970 har den prosentvise andelen steget fra 0,1 til 5,2 prosent av totalbefolkningen. I Oslo har utviklingen gått fra 0,8 til 20,6 prosent i perioden 1970 til 2008.

Ved valget i 2007 hadde 136 846 personer med ikke-vestlig bakgrunn stemmerett. De utgjorde 3,7 prosent av de stemmeberettigede i hele landet, og i Oslo var andelen 12,8 prosent.

– Fra 1987 til 2007 tredoblet antall stemmeberettigede i denne delen av befolkningen seg, påpeker Bjørklund.

Han viser til at dersom tallet på innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn hadde holdt seg stabilt, ville valgdeltakelsen ha vist en stigende kurve. Det er nemlig en entydig sammenheng mellom økt botid og valgdeltakelse.

– Den svakt fallende tendensen er et resultat av en velgerkategori som er i konstant og sterk vekst, sier Bjørklund.

Dette henger sammen med at mange nye innvandrere med lav deltakelse trekker ned gjennomsnittet for den samlede innvandrerdeltakelsen.

Partivalg

Lokalvalget i 2007 er første gang partivalget til ikke-vestlige innvandrere er blitt systematisk kartlagt. Resultatet viser at tre av fire stemte på Arbeiderpartiet og partier til venstre for sentrum.

En tilsvarende tendens sees også i andre europeiske land, ifølge Bjørklund.

– Minoritetsbefolkningen har i gjennomsnitt lavere sosioøkonomisk status enn befolkningen ellers, og lav sosioøkonomisk status henger sammen med stemmegivning til venstre, påpeker professoren.

Han mener imidlertid at sosioøkonomisk status bare i begrenset grad forklarer partipreferansen på venstresiden.

– Kanskje skyldes stemmegivningen såkalt gruppe-stemmegivning. Identiteten som minoritet, og kanskje som vanskeligstilt gruppe av befolkningen, skaper en gruppetilhørighet som gjør at partiene på venstresiden fremstår som det naturlige valget, ifølge Bjørklund.

Mange ikke-vestlige innvandrere stemmer dessuten på minoritetspolitikere, som i hovedsak stiller som kandidater på venstresiden i politikken.

Representasjon i kommunestyrene

Forskningsprosjektet påviser at politikere med ikke-vestlig bakgrunn er forholdsmessig svakt representert på valglistene i hele spekteret av kommuner. I forhold til antallet innvandrere skulle de ha vært dobbelt så sterkt representert.

– Likevel hadde enkelte politikere med ikke-vestlig bakgrunn kommet inn på valglistene også i kommuner med svært få innvandrere, påpeker Bjørklund.

Prosjektet viser dessuten at ikke-vestlige innvandrere som ble valgt inn i kommunestyrene, skiller seg klart ut ved å ha erobret sin plass via listeretting. Bare 15 prosent av ikke-vestlige politikere fikk plass gjennom partienes forhåndssikring, mot 38 prosent av de øvrige kandidatene.

Bjørklund tror oppsummeringen av årets valgdeltakelse og partivalg blant ikke-vestlige innvandrere vil vise den sammen tendensen som i 2007, men at valgdeltakelsen nok vil være høyere fordi stortingsvalg oppfattes som viktigere enn lokalvalg.

På spørsmål om hva som kan gjøres for å øke valgdeltakelsen blant ikke-vestlige innvandrere sier valgforskeren:

– Vi ser at i de kommunene der ikke-vestlige innvandrere er med i kommunestyrene eller står på valglistene, er valgdeltakelsen for denne velgerkategorien høyere enn i andre kommuner, påpeker Bjørklund.

Han mener det vil stimulere til høyere valgdeltakelse dersom man får flere innvandrere inn på listene.

Innvandrerne fra vestlige land følger i hovedsak det samme stemmegivningsmønsteret som majoriteten av befolkningen. De vestlige innvandrerne stemmer også i høyere grad borgerlig enn de ikke-vestlige innvandrerne.

Lenker:

Forskningsrådets program Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER),  Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Politikken som arena for integrasjon: Politisk deltakelse og representasjon av innvandrere i Norge (forskningsprosjekt)