En stor, ny svensk studie slår fast at kvinner som tok Pandremix-vaksinen mot svineinfluensa mens de var gravide, ikke hadde større risiko for å få barn som utviklet autisme.
En stor, ny svensk studie slår fast at kvinner som tok Pandremix-vaksinen mot svineinfluensa mens de var gravide, ikke hadde større risiko for å få barn som utviklet autisme.

Forsker: – Gravide som vaksinerte seg mot svineinfluensa, kan få sinnsro

Om barnet fikk autisme var det ikke deres feil, slår forskeren bak en stor studie fast.

Publisert

Flere barn får diagnosen autismespekterforstyrrelse nå enn før.

Mange forskere leter etter en forklaring, men fortsatt er det mye som gjenstår før vi vet hva som gjør at noen får denne utviklingsforstyrrelsen, noe forskning.no har skrevet om tidligere.

Tidligere studier har ikke helt kunnet utelukke at det er en sammenheng mellom vaksinen Pandemrix, som ble tatt mot svineinfluensaen, og autisme hos barn.

Fant ingen økt fare for autisme ved vaksine

Nå har forskere ved Karolinska Institutet i Sverige tatt for seg data over alle gravide som har vaksinert seg i perioden 2009–2010. De har koblet dem til det svenske medisinske fødselsregisteret og pasientregisteret.

61 prosent ble vaksinert mens de var gravid med barnet.

I alt 39 726 mødre hadde fått vaksine mot svineinfluensa (H1N1). Av dem hadde 1 prosent av deres barn fått diagnosen autisme etter seks år.

29 293 av barna hadde ikke blitt eksponert for vaksine. Av dem var det 1,1 prosent som hadde fått diagnosen.

Fosteret er trolig er sårbar for endringer i nevrobiologiske utvikling tidlig i svangerskapet. Derfor undersøkte forskerne om vaksinasjon i det første trimester påvirket barnet.

Her fant de heller ingen økt risiko for autisme.

– Kan gi sinnsro

Anna Hayman Robertson forsker innen fagområdet influensa og smittevern på Folkehelseinstituttet.

Hun skriver i en epost til forskning.no at størrelsen på denne studien er en styrke.


Dessuten har også forskerne tatt høyde for mange utenforliggende faktorer som kan påvirke både om mor vaksinerer seg og om barnet har økt risiko for autisme.

De har blant annet kontrollert for morens røyking, alder og sykdommer.

Hovedforfatter av den svenske studien, Jonas F. Ludvigsson, håper at denne studien kan gi de rundt 400 kvinnene som ble vaksinert mot svineinfluensa og som fikk barn som utviklet autisme sinnsro.

– Vi kan si at det ikke var deres feil, sier han til det svenske magasinet Forskning & Framsteg.

To andre studier fant heller ingen sammenheng

I to tilsvarende studier, en dansk registerstudie og en amerikansk studie, fant forskerne heller ingen sammenheng mellom influensavaksinen i andre og tredje trimester i svangerskapet.

I den amerikanske studien var derimot funnene litt mer usikre for første trimester.

Dette kan være fordi de ikke tok høyde for andre utenforliggende faktorer som påvirker, mener Robertson ved Folkehelseinstituttet.

I både den amerikanske og den danske studien var vaksinasjonsdekningen generelt lavere hos de gravide kvinnene, derfor hadde de mindre styrke til å se på disse sammenhengene, mener hun.

Mangler data på sykdom

Dataene fra den amerikanske studien er dessuten basert på opplysninger fra helseforsikringsdatabaser og vil trolig ikke representative hele befolkningen i like stor grad som den svenske studien, skriver Robertson videre.

– I tillegg inngikk både sesonginfluensavaksinasjon og vaksinasjon mot H1N1. Derfor blir den mindre sammenliknbar for pandemisk H1N1 vaksinasjon.

En svakhet med alle studiene er at de mangler data på influensa H1N1 sykdom i svangerskapet og om dette påvirker autisme, mener Robertson.

Dette er relevant fordi pandemivaksinene ble gitt samtidig som viruset var i omløp.

– Men det er dessverre vanskelig å få gode data på dette på grunn av underrapportering av influensasykdom under pandemien.

– Betryggende

Forskning på vaksiner har kanskje aldri vært så viktig som akkurat nå, når hele verden venter på en vaksine mot covid-19.

Selv om denne forskningen ikke studerer covid-19, gir forskningen mer kunnskap om vaksiner og graviditet generelt, sier Björn Pasternak til forskning.se. Han er medforfatter av studien.

– I lys av økende vaksineskepsis i noen deler av verden er funnene fra den svenske studien betryggende. Dette også med tanke på utvikling av de nye pandemivaksinene mot covid-19 . Selv om disse i stor grad er basert på andre teknologier og et annet virus antigen, skriver Robertson til forskning.no.

Kilde:

Ludvigsson, m.fl: Maternal Influenza A(H1N1) Immunization During Pregnancy and Risk for Autism Spectrum Disorder in Offspring, Annals of Internal Medicine, september 2020

Tidligere studier har ikke hatt nok styrke til å se på sammenhengen mellom vaksinasjon og autisme, mener Anna Hayman Robertson.
Tidligere studier har ikke hatt nok styrke til å se på sammenhengen mellom vaksinasjon og autisme, mener Anna Hayman Robertson.