Førsteamanuensis i infeksjonsimmunologi Jan Pravsgaard Christensen og professor i eksperimentell virologi Allan Randrup Thomsen fra Det medisinske fakultet ved København universitet forteller her om de mange mytene som sirkulerer om vaksiner:
Myte 1: Bedre hygiene og sanitære forhold får sykdommer til å forsvinne likevel – vaksiner er ikke nødvendige.
Fakta: De sykdommene vi vaksinerer oss mot dukker rask opp igjen hvis vi stanser vaksineprogrammene.
Mens bedre hygiene, håndvask og rent vann kan beskytte oss mot for eksempel influensa og kolera, finnes det virus som ikke bryr seg om hvor rene vi er. Fjerner vi vaksinene vender «gamle» sykdommer raskt tilbake.
Epidemier vender tilbake
– I England fjernet man i 1974 vaksinasjonsprogrammet mot kikhoste, forteller Jan Pravsgaard Christensen.
– Det førte til en epidemi med 100 000 syke og 36 dødsfall innen fire år. På samme tidspunkt falt antallet japanske kikhostevaksinasjoner fra 70 prosent til 20-40 prosent, og resultatet ble en stigning i antallet tilfeller fra 393 og ingen dødsfall i 1974 til 13 000 tilfeller og 41 dødsfall i 1979.
– Da svenskene stanset vaksineprogrammet, lå det årlige antallet kikhostetilfeller per 100 000 barn på 700 i 1981. Fire år senere, i 1985, var tallet steget til 3 200. Det var ikke noen endring i disse landenes sanitære og hygienemessige forhold midt på 1970-tallet, men så snart man fjernet vaksinene vente virusene tilbake.
Samtidig påpeker Allan Randrup Thomsen at man i Danmark ikke vaksinerer mot varicella-virus (vannkopper):
– Antallet tilfeller har vært uendret i tiår. Hygiene er altså ikke i seg selv nok til å fjerne sykdommer fra omgivelsene våre.
Globalisering
– Når vi forsøker å redusere spredning av virus med gode hygienevaner, så endrer vi samtidig når folk blir smittet – det vil si hvilke aldersgrupper som blir utsatt.
- Og det kan iblant føre til at en sykdom blir verre. Mononukleose (kyssesyke) gir ikke symptomer til barn, men det gjør den hvis du blir infisert i puberteten eller senere, sier han.
– I vår globale verden, hvor vi reiser jorden rundt, kan sykdommene bli introdusert igjen i Danmark fra den ene dagen til den andre, påpeker Randrup.
– Det er derfor viktig å ha et oppdatert dansk vaksineprogram når vi reiser til utlandet, hvor for eksempel difteri finnes i stor skala.
Myte 2: De fleste som blir smittet, er de som ble vaksinert.
Fakta: Hoveddelen av de menneskene som blir syke, er ikke blitt vaksinert.
Dette er en seiglivet myte. Den bygger på manipulasjon med tall, koblet til det faktum at ingen vaksine, på grunn av kompleksiteten i det menneskelige immunforsvaret, beskytter 100 prosent.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Influensa-vaksinen beskytter ca. 70 prosent av de vaksinerte, forteller lektor i infeksjonsimmunologi Jan Pravsgaard Christensen.
– Men barnevaksinene beskytter mellom 85 prosent og 99 prosent av barna. Og la oss slå det fast med det samme: Risikoen for å bli syk er størst for dem som ikke er vaksinert.
Hvem blir syke under en epidemi?
For å vise bakgrunnen til myten, forestiller vi oss en skole med 1 000 elever. Ingen har enda hatt for eksempel meslinger, men 995 av studentene er beskyttet av meslingevaksinen som beskytter over 99 prosent.
– Bryter det ut en meslingepidemi, vil de fem ubeskyttede bli smittet, forteller Pravsgaard.
– Av de 995 vaksinert vil under én prosent oppleve at vaksinen ikke virker, derfor vil høyst syv av de vaksinert også bli syke.
I alt får 12 (57) elever meslinger. Av dem er 58 prosent (7/12), altså over halvparten, blitt vaksinert.
Dette argumentet blir dessverre brukt – og akseptert – i en del antivaksine-litteratur, selv om eksemplet i virkeligheten viser at 100 prosent (fem av fem) av de ubeskyttede ble syke, mens det bare var tilfellet for 1 prosent (syv av 100) av de vaksinerte.
Finn opplysninger selv
– Støter man som lekmann på slike tall-eksempler eller annen antivaksine-litteratur, for eksempel på internett, kan man med fordel besøke hjemmesiden til Statens Serum Institut, påpeker Randrup.
– Her finner man tall og beskrivelser av samtlige barnesykdommer og de danske vaksinasjonsprogrammene.
Myte 3: Vaksiner har mange skadelige bivirkninger og langsiktige sideeffekter som er ukjente – man kan til og med dø av en vaksinasjon.
Annonse
Fakta: Vaksiner har bivirkninger, men ingen er så alvorlige som selve sykdommene. Det finnes ingen dokumenterte dødsfall som følge av en vaksinasjon.
Alle medisinske behandlinger kan ha bivirkninger – det gjelder også vaksiner. Men ømhet, lett feber og de ekstremt sjeldne alvorlige konsekvensene må sammenlignes med konsekvensene av de sykdommene som blir vaksinert mot.
Farene ved meslinger, kusma og røde hunder
– Da vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MFR) inneholder svekket, men levende virus, kan barnet etter vaksinasjon få symptomer som i mild form minner om sykdommene, forklarer Pravsgaard.
– Fra en liten uke og opp til tre uker etter vaksinasjon man ha feber, snue eller utslett. Barna er imidlertid ikke smittefarlige. Ved naturlig meslingeinfeksjon er risikoen for lungebetennelse 1:20, for hjernehinnebetennelse 1:2000 og risikoen for dødsfall er 1:3000.
I ett av 300 sykdomstilfeller med kusma er konsekvensen hjernehinnebetennelse, og hos voksne menn kan sykdommen medføre sterilitet
Røde hunder gir en av fire gravide kvinner Congential Rubella Syndrome (CRS): Fosteret blir smittet med virus og kan fødes med hjerneskade, døvhet, blindhet, hjertefeil og dårlig immunforsvar, noe som betyr at barnet kan skille ut virus i opp til flere år (= smittefare).
Risikoen for CRS er opp mot 90 prosent i den første tredjedelen av graviditeten.
Farene ved vaksiner
Risikoen for hjernehinnebetennelse eller en voldsom allergisk reaksjon ved MFR-vaksinen er under én til en million.
Dessuten undersøkte det amerikanske Center for Disease Control (CDC) på et tidspunkt to millioner dødsfall i USA. Ikke et eneste var assosiert med vaksinasjon.
Dessuten viser nye studier at smitte med influensa, røde hunder, toksoplasmose og Herpes Simplex Virus Type-2 under graviditeten kan være en medvirkende årsak til schizofreni.
– Dette er svært alvorlig, forteller professor i neuropsykiatri Birte Glenthøj.
– Det er en del epidemiologiske studier som har vist en sammenheng mellom disse infeksjonene og økt risiko for schizofreni – og mange grupper undersøker dette akkurat nå i kombinasjon med forskjellige immunologiske biomarkører.
- Det er neppe tvil om at forskjellige infeksjoner i graviditeten kan være blant de miljøfaktorene som, sammen med genene, disponerer for utvikling av schizofreni.
Forskerne er i dag enige om at genene utgjør 70-80 prosent av grunnlaget for schizofreni, men også at genene interagerer med en rekke miljøfaktorer, som for eksempel infeksjoner under graviditeten.
Myte 4: Vaksiner forårsaker krybbedød.
Fakta: Nei. Dette er ofte nevnt i forbindelse med vaksine mot difteri, tetanus (stivkrampe), kikhoste, og polio. Dette er imidlertid alvorlige og livstruende sykdommer.
Tidspunktene for vaksinasjonene faller sammen med det tidspunktet hvor babyer kan rammes av krybbedød. Men det finnes ingen dokumentert sammenheng.
I Danmark får barn i dag den første dosen når de er tre måneder gamle, den annen når de er fem måneder, og den siste dosen når de er 12 måneder.
Langt de fleste babyene som rammes av krybbedøden er mellom to-fire måneder gamle, og opp mot 90 prosent av alle tilfeller forekommer før barnet fyller seks måneder.
Det er sannsynligvis sammenfallet mellom vaksinasjonstidspunktene og alderen for krybbedød som står bak denne myten - selv om det ikke finnes dokumenterte bevis på at det er en sammenheng.
På 1980-tallet utførte amerikanske forskere en lang rekke studier for å undersøke om det var en sammenheng mellom den disse vaksinene og krybbedød.
Konklusjonen var at det døde like mange barn av krybbedød før de ble vaksinert som etter. Det kunne derfor ikke etableres en årsakssammenheng.
Annonse
Farene ved stivkrampe, difteri, kikhoste og polio
Sammenholdt med disse bivirkningene er det alvorlige konsekvenser ved difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
Difteri dreper 1 av 20. Stivkrampe fører til døden i 1 av 300 tilfeller, mens kikhoste fører til lungebetennelse i 1 av 8 tilfeller, hjernehinnebetennelse i 1 av 20 tilfeller og døden i 1 av 200 tilfeller.
Én av 200 polioinfeksjoner fører til varige lammelser, og fem-ti prosent av de lammede dør når åndedrettsmusklene blir rammet.
Bivirkninger av vaksinen
– Vaksinen har bivirkninger, forklarer Allan Randrup.
– Noen timer etter injeksjonen kan det forekomme rødfarge og hevelse på injeksjonsstedet, samt eventuelt feber. Reaksjonen varer som regel bare et par døgn og er ufarlig.
Ett av 100 vaksinerte barn blir dårlige av vaksinen, men det går over etter et par dager. Kramper eller sjokk inntreffer hos ett barn av 1 750, men også de kommer seg helt etter få dager.
Hjernehinnebetennelse som følge av vaksinen forekommer bare et sted mellom 0 og ti ganger ut av en million tilfeller, og det finnes ikke et eneste dokumentert dødsfall som følge av denne vaksinen.
MYTE 5: De fleste sykdommene vi blir vaksinert mot, er likevel forsvunnet fra Danmark, så det er ingen grunn til å bli vaksinert.
Fakta: Sykdommene finnes fremdeles i for eksempel Øst-Europa, og siden antallet vaksinerte er på vei ned, kan de rask vende tilbake til Danmark.
Vi har i Danmark ikke opplevd alvorlige, smittsomme sykdomsepidemier på mange tiår, og det kan vi blant annet takke vaksinasjonsprogrammene for.
Men de sykdomsfremkallende virusene og bakterier finnes fremdeles ute i verden, og vi kan rask støte på dem igjen.
– De «gamle» sykdommene holder seg bare vekk så lenge vi vaksinerer dem vekk, forteller Randrup.
Hvor sårbare er vi?
Opp mot 100 000 dansker er ikke lengre vaksinert mot meslinger, og det tallet stiger for hver generasjon, ifølge professor i virussykdommer, Jens Lundgren. Han mener samtidig at vi i dag ikke er klar over at meslinger kan gi alvorlige komplikasjoner.
– Ser vi på konsekvensene av den naturlige meslingeinfeksjonen i forhold til vaksinasjon, så er meslinger en alvorlig sykdom, selv hos friske barn, fortsetter Thomsen.
– I verste fall kan pasientene få hjerneskader, og det er mange sekundære infeksjoner som ørebetennelse, lungebetennelse og så videre.
Meslinger er alvorlig og ekstremt smittsomt
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner. I desember 2008 ble et treårig barn innlagt i to dager etter å ha kommet hjem fra ferie i Øst-Afrika. Legene diagnostiserte barnet med meslingevirus type 3B, og i løpet av desember ble ytterligere fem barn smittet med denne typen.
I 2007 ble en 24-årig kvinne smittet med meslinger i Thailand, mens en 20-årig kvinne ble infisert under ferie i Sveits.
I begynnelsen av 2008 brakte en 23-årig mann meslinger med seg fra Nepal/India og smittet en 24-årig kvinne, en 20 måneder gammel baby og en 26-årig kvinne i legens venteværelse.
Selv etter at den 23-årige mannen kom på sykehuset, smittet han en 39-årig mann som ble lagt inn til polyklinisk behandling i avdelingen hvor 23-årigen var innlagt.
Alle de fem nysmittede hadde fått det indiske meslingeviruset.
Tilfellene viser at uvaksinerte mennesker i Danmark kan risikere en infeksjon etter import av meslinger fra utlandet. Derfor anbefaler Statens Serum Institut at hvis du skal reise til et område der det forekommer meslinger, bør du få en MFR-vaksine hvis du ikke er vaksinert allerede.
Myte 6: De barnesykdommene vi vaksinerer mot er bare plager vi må få overstått på et eller annet tidspunkt i løpet av livet.
Fakta: Barnesykdommer er alvorlige og kan medføre alvorlige komplikasjoner hvis voksne får dem.
Sykdommer som meslinger, røde hunder, vannkopper, skarlagensfeber, kusma med flere er kjent som barnesykdommer siden vi normalt har fått dem i barndommen. Men de er ikke ufarlige.
Som barn er immunsystemene våre enda ikke kommet helt i gang. Selv om de er i stand til å bekjempe infeksjonene, så forløper «kampen» ofte mildere enn hvis en voksen persons immunforsvar møter for eksempel meslinger.
– I noen situasjoner er det en fordel at immunsystemet ikke er kommet helt i gang, når det møter en sykdomsfremkallende mikrobe, forklarer Allan Randrup Thomsen.
– Spanskesyken tok etter 1. verdenskrig først og fremst livet av unge og ellers friske mennesker, fordi immunforsvaret deres reagerte voldsomt på nettopp dette influensaviruset.
Og som det fremgår av myte 3, kan noen av barnesykdommene for eksempel gi fosterskader hos gravide kvinner og medføre sterilitet hos menn.
De såkalte barnesykdommene er dermed alvorlige, kan ha alvorlige konsekvenser og føre til dødsfall.
Myte 7: Får et barn mer enn én vaksine om gangen, øker det risikoen for skadelige bivirkninger, og det kan overbelaste barnets immunsystem
Fakta: Et barns immunsystem håndterer daglig flere hundre fremmedlegemer og kan derfor uten problemer håndtere flere vaksiner av gangen.
Når vi blir syke eller vaksinerte, skaffer immunforsvaret seg en fantomtegning av «forbryteren». Litt forenklet kan man si at antistoff-politiet patruljerer alle innganger til kroppen med en kopi av tegningen og kan raskt gripe inn hvis de identifiserer viruset eller bakterie som er avbildet.
– Alle mennesker, også barn, blir utsatt for utallige fremmedlegemer hver eneste dag, forteller Randrup.
– Vi har millioner av bakterier i kroppen, og hver gang vi spiser noe får vi inn nye mikrober. Antistoff-politiet har mange tusen fantomtegninger som daglig får bommen til å gå ned og holder skadelige invasjonsstyrker ute.
Antistoffene er proteiner designet for å gjenkjenne helt bestemte kjennemerker på tegningene, såkalte antigener.
– En virusinfeksjon i de øvre luftveiene, for eksempel et forkjølelsesvirus, utsetter et barn for mellom fire og ti av disse trekkene eller antigenene. En alvorlig omgang halsbetennelse for mellom 25-50. Det antallet kjennetegn/antigener et barn blir utsatt for gjennom vaksiner, er en dråpe i havet, fortsetter Randrup.
Sammenlignet med det antallet antigener vi møter hver dag, vil antallet i en vaksine ikke belaste et barns immunsystem så mye at det svekkes, rapporterte det amerikanske Institute of Medicine i 1994.
Alle vitenskapelige data viser at samtidige vaksinasjoner med multiple vaksiner (for eksempel MFR eller vaksiner mot for eksempel difteri, kikhoste og polio) ikke har noen skadelig effekt på et normalt barns immunsystem.
Myte 8: Influensa er noe vi må leve med.
Fakta: Influensa er en alvorlig sykdom som tar av livet mange hundre tusen mennesker på verdensplan hvert år.
Under en influensaepidemi kan sykdommen livet av opp mot 1 000 mennesker bare i Danmark, hovedsakelig små barn, svekkede eldre og folk med lunge-, hjerte- og karsykdommer.
Dessuten kan ubeskyttede mennesker overføre virus til svakelige, for eksempel sykehuspasienter og mennesker på pleiehjem.
Det er et medlem av den omfattende influensavirusfamilien som står bak influensasykdom.
– Symptomene er plutselig høy feber med kuldeskjelvinger, muskelømhet og hodepine, sammen med nedsatt allmenntilstand, litt tørr hoste og lette smerter ved svelging, forteller Randrup.
Helsedirektoratet anbefaler vaksinasjon til grupper som er særlig utsatt for å få alvorlige bivirkninger av influensa:
Alle personer over 65 år
Personer med kroniske sykdommer som lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer eller diabetes.
Personer med defekt immunsystem.
Personer som bor på pleiehjem eller lignende institusjoner
Personer med andre tilstander der legen vurderer at influensa utgjør en alvorlig helserisiko
Ansatte i helsesektoren, blant annet sykehuspersonale, siden de ellers kan overføre smitte til svekkede pasienter på sykehusene.
Influensavirus muterer, og i løpet av en årstid har det endret seg så mye at «fantomtegningen» ikke lenger ligner. Derfor er det nødvendig å la seg vaksinere hvert år.
Influensavirus er en hel familie av forskjellige virus. Noen er i omløp blant mennesker, andre, som for eksempel H5N1 og H7N1, blant fugler.
Da influensa tok av livet 50 millioner
Cirka tre ganger hvert århundre muterer et dyreinfleunsavirus så mye at det kan smitte mellom mennesker – og resultatet er en pandemi:
En verdensomspennende epidemi med det nye influensaviruset.
I 1918 tok H1N1 for eksempel livet av opp mot 50 millioner mennesker, vel og merke på et tidspunkt hvor verdensbefolkningen var på under to milliarder (hvert 40. menneske omkom i denne influensapandemien).
Myte 9: Influensavaksinen er ikke særlig effektiv.
Fakta: Influensavaksinasjon beskytter 70 prosent av de vaksinerte mot influensa.
Denne myten har sannsynligvis sin rot i det faktum mange mennesker hvert år får influensa til tross for vaksiner – samt at en lang rekke andre virus kan gi influensalignende symptomer.
Hvor mange influensavaksiner brukes hvert år i Danmark?
Statens Serum Institut har siden 2000 distribuert:
2000: ca. 605 000 doser
2001: ca. 585 000 doser
2002: ca. 615 000 doser
2003: ca. 710 000 doser
2004: ca. 690 000 doser
2005: ca. 682 000 doser
2006: ca. 680 000 doser
2007: ca. 721 000 doser
Antar vi at alle dosene blir brukt, svarer det til at 12-13 prosent av befolkningen er blitt vaksinert. Samtidig blir ca. 30 prosent av de vaksinerte ikke beskyttet av vaksinen, så i virkeligheten er dermed bare 8-9 prosent av befolkningen helt beskyttet mot influensavirus.
Vi er altså svært langt fra den vaksinasjonsgraden på over 85 prosent som skal til for å skape «herd-immunity» og kan derfor godt oppleve de tre-fireårig tilbakevendende epidemier, siden det ikke er mange nok som lar seg vaksinere.
Influensasymptomer trenger ikke skyldes influensavirus
– Bare en brøkdel at infeksjoner i de øvre luftveiene skyldes influensavirus, forklarer Randrup.
– Og vi kan jo ikke forlange at en vaksine skal beskytte mot mer enn den kan.
Det kan være vanskelig for folk å skjelne lette influensasymptomer fra alvorlige forkjølelsessymptomer. Hvis du akkurat er blitt vaksinert mot influensa, og deretter får en skikkelig omgang forkjølelse, kan du kanskje også tro at vaksinen ikke virker.
Dessuten beskytter influensavaksinen først et par dager etter at du har fått sprøyten – og har du samlet opp influensavirus før immunforsvaret er oppdatert, kan du bli smittet.
– Både picornavirus, adenovirus, parainfluensavirus, pneumovirus, og metapneumovirus kan gi influensalignende symptomer – uten at de har det minste med influensavirus å gjøre, slår han fast.
Myte 10: Det er bedre å bli immun gjennom sykdom enn gjennom en vaksine.
Fakta: Vaksiner gir immunsystemet nok kunnskap til at det kan bekjempe et invaderende virus.
– Det er riktig at sykdom gir immunforsvaret mer detaljert informasjon enn en vaksine, forklarer Jan Pravsgaard Christensen.
Når immunsystemet har bekjempet en smittsom sykdom, eller vi er blitt vaksinert, har visse immunceller (B-celler) opparbeidet «hukommelse» om den sykdomsfremkallende mikroben.
Såkalte antistoffer suser rundt i blodbanene og i kroppens slim, og patruljerer som grensebetjenter alle innganger med en slags biokjemisk fantomtegning av mikroben.
Jo mer informasjon kroppen har om mikroben, jo bedre er fantomtegningen, og jo bedre kan immunsystemet reagere hvis et virus eller en bakterie av samme type prøver å invadere.
Men kroppens naturlige forsvarsverk trenger bare en viss grad av likhet mellom et invaderende virus/bakterie og fantomtegningen før det er i stand til å reagere.
Denne likheten er vaksiner fullt ut i stand til å gi.
