Skredfaren på Svalbard

Svalbard-naturen brukes av stadig flere. I de månedene den arktiske naturen brukes mest, er skredfaren størst.

Publisert
Fjellandskapet rundt Longyearbyen (innerst i fjorden) har vært feltområde for prosjektet. (Foto: Ole Humlum)
Fjellandskapet rundt Longyearbyen (innerst i fjorden) har vært feltområde for prosjektet. (Foto: Ole Humlum)

Forskningsprosjektet

Skred på Svalbard er annerledes enn skred i Norge eller i Alpene. Forskningsprosjektet CRYOSLOPE har brakt fram ny kunnskap om snøskredtyper og når det går snøskred på Svalbard. Vi vet nå mer om hvilke meteorologiske forhold som fører til ulike typer skred i det arktiske landskapet. CRYOSLOPE er finansiert av forskningsprogrammet NORKLIMA i Norges forskningsråd.

Kunnskapen er nyttig for planlegging knyttet til økt turisme og generell trafikk i fjellandskapet rundt Longyearbyen. Forskerne ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har også arbeidet med fremtidige scenarier for skredutviklingen ved ulike klimatyper.

 

Turister i kolonner med snøscootere, hundespann eller på ski. Fastboende på dagstur, hyttetur eller telttur. Ansatte på vei til eller fra Sveagruva eller annen jobb med snøscooter.

Alle har de behov for å kunne ferdes trygt i Svalbard-naturen – vinter og sommer. Det gjør de ikke alltid. Flere er blitt tatt av snøskred på Svalbard og personer har omkommet.

Hva utløser skred?

Vi vet i dag relativt mye om snøskred i for eksempel Norge og i Alpene, men vi vet mindre om hva som utløser skred i arktiske strøk.

Gjennomsnittsnedbøren i Longyearbyen er bare 200 mm i året, i Bergen faller det til sammenligning 2000 mm. Likevel går det mange snøskred på Svalbard.

Forklaringene er flere: Det aller meste av nedbøren på Svalbard faller som snø. Det er permafrost i bakken. Uten vegetasjon kan snøen drive helt fritt rundt og det kan danne seg snøfonner som er mange meter tykke.

På Svalbard kan det også være ganske varmt, selv vinterstid. Da dannes det is oppå snøen. Faller det deretter nysnø, kan isen bli en perfekt glideflate for snøskred.

731 registrerte snøskred

Forskerne i prosjektet Climate change effects on high arctic mountain slope processes and their impact on traffic in Svalbard (CRYOSLOPE) har samlet data fra de mest beferdede strekningene rundt Longyearbyen. Til sammen 70 kilometer.

– Vi bor jo midt i feltområdet vårt og har derfor kunnet drive intensiv innsamling av data, forteller professor og prosjektleder Hanne H. Christiansen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

I materialet finnes nå data om alle typer ras – både snøskred, jordras og steinras – fra tre ulike områder rundt Svalbards «hovedstad» Longyearbyen. Dataene er samlet inn over tre år og omfatter blant annet 731 snøskred.

Skredene er kategorisert etter type, størrelse og hvor i terrenget de er gått. I tillegg har UNIS samlet inn meteorologiske data fra flere værstasjoner og geologiske data er hentet inn av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

– Denne kombinasjonen av data har for første gang gitt oss systematisk kunnskap om snøskred i et arktisk landskap som Svalbard, ikke minst kunnskap om når det går snøskred.

– Selv om sammenhengene ofte er kompliserte, kan vi nå si mer om hvilke meteorologiske forhold som fører til ulike typer skred i forskjellige arktiske landskaper, sier Christiansen.

Vinden viktig for skredfaren

Hanne Hvidtfeldt Christiansen. (Foto: Ole Humlum)
Hanne Hvidtfeldt Christiansen. (Foto: Ole Humlum)

Prosjektet har blant annet slått fast at det er mens Svalbard-naturen brukes aller mest, fra midten av februar til utgangen av mai, at snøskredfaren er størst.

– I løpet av de tre årene vi samlet data, registrerte vi ni spesielt snøras-intensive perioder. Alle var i disse månedene, forteller Christiansen.

I et arktisk landskap som Svalbard, med store flate fjellområder og nedskårne daler, bygger det seg gjerne opp store snømengder oppe i dalsidene. Vinden spiller en helt avgjørende rolle for hvor snøen legger seg, og hvor det mest sannsynlig vil gå skred.

Prosjektet har drevet intensiv overvåking av flere dalsider med blant annet bevegelsessensorer, automatiske kameraer og innsamling av meteorologiske data og snødata. Forskerne har også kartlagt tidligere skredaktivitet.

Varmere klima og mer nedbør

En hovedproblemstilling i CRYOSLOPE-prosjektet har vært hva som kan skje med skredfaren på Svalbard om vi får et varmere klima.

– Vi har sammen med Universitetet i Oslo brukt de innsamlede dataene til å lage modeller som kan si oss noe om skredaktiviteten ved ulike framtidige klimascenarier. Får vi et endret klima med mer nedbør, kan det føre til flere skred.

– Faller mer av nedbøren som regn i den nedre delen av dalsidene, kan det også endre skredtypene. Da kan vi få flere våte snøskred. Dette er skred som går langt nedover skråningene, forteller Christiansen.

Et våtsnøskred bukter seg som en krokodille ned en fjellside i Todalen på Svalbard. Skredet nådde nesten en mye brukt snøscooterløype. (Foto: Hanne H. Christiansen)
Et våtsnøskred bukter seg som en krokodille ned en fjellside i Todalen på Svalbard. Skredet nådde nesten en mye brukt snøscooterløype. (Foto: Hanne H. Christiansen)

Men Christiansen legger til at sammenhengen mellom klimaendringer og skred er komplisert.  

– Endret gjennomsnittstemperatur behøver ikke å bety så mye. Viktigere for om det blir mer skredaktivitet på Svalbard, er det om vi får flere spesielle meteorologiske hendelser.

– Nettopp en slik situasjon opplevde vi i januar nå sist vinter. Men da var det heldigvis få folk ute i terrenget, sier hun.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)