Frykter flere skred

I Nord-Norge er det vinden som utløser flest snøskred. På Vestlandet er det nedbør. Og forskere frykter at klimaendringer vil gi flere skred i femtiden.

Publisert
Snøskred i NGIs testområde Ryggfonn påStrynefjellet. Snøskred viser den sterkestekoplingen til vær og klima. (Foto: NGI)
Snøskred i NGIs testområde Ryggfonn påStrynefjellet. Snøskred viser den sterkestekoplingen til vær og klima. (Foto: NGI)

NORKLIMA

Klimaendringer og konsekvenser
for Norge – NORKLIMA

Dette er vårt nasjonale
klimaforskningsprogram, opprettet
for perioden 2004–2013.

Programmet skaffer kunnskap
om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Dette skal gi grunnlaget
for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.
 

Ingen andre naturulykker tar så mange liv i Norge som skred – snøskred, jordskred, steinsprang og kvikkleireskred.

I forskningsprosjektet GeoExtreme har man gått systematisk gjennom 21 000 ulike skred. Det er første gang her i landet at man har studert skred i sammenheng med vær i stort omfang.

Hovedoppgaven har vært å si noe om hvordan skredfaren i Norge vil utvikle seg framover, i takt med endringer i klimaet.

Hvordan skredfaren endrer seg i ulike deler av landet har vært undersøkt nøye på fire utvalgte steder: På Otta, i Stryn, Tromsø og Romerike.

Alle skred som er registrert i Norge siden 1960 er blitt systematisk sammenholdt med klimadata fra samme periode.

Slik har forskerne funnet svar på det viktige spørsmålet: Hvordan var været da skredet gikk? Sammen er disse registreringene nå samlet i en stor database.

Bedre varsler

Ikke overraskende kan forskerne slå fast at snøskred er den skredtypen som har sterkest sammenheng med været. Mer interessant er det at man nå har fått bekreftet noe skredvarslere lenge har hatt mistanke om:

Det er store regionale variasjoner i hva som utløser snøskred.

– Dette kan vi bruke til å lage bedre skredvarsler, sier skredforsker Christian Jaedicke.

Forskere ved fem ulike institusjoner i Norge har deltatt i GeoExtreme-prosjektet. De har studert det som kalles «geohazards» – det vil si hendelser knyttet til geologiske forhold, som kan ta menneskeliv eller skade eiendom – i sammenheng med skred.

Forskjeller i Norge

Slike skred-geohazards er sett i sammenheng med klimaendringer og ekstremværhendelser. Det fireårige prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og avsluttes i 2009.

Det er mange faktorer som virker inn på om et skred går eller ikke, og forskerne har fått bekreftet at det er store forskjeller mellom ulike steder i landet.

For eksempel vet de nå at sterk fralandsvind ofte er det som utløser snøskred i Nord-Norge, mens store nedbørsmengder i form av snø er den viktigste faktoren på Vestlandet.

Skred i framtiden

GeoExtreme-forskere har brukt superdatamaskiner til å regne på flere ulike modeller for å kunne si noe om utviklingen i klimaet, og hvordan dette eventuelt vil påvirke skredfaren i Norge.

Selv om modellene spriker, mener forskerne det er klart at vi får mer nedbør og flere situasjoner med ekstremnedbør.

De anslår at antall dager med ekstremnedbør kan øke med gjennomsnittlig 70 prosent for alle årstider, bortsett fra om sommeren da økningen blir noe mindre.

Men det hører med at modellene i prosjektet spriker veldig og viser endringer fra 15 prosent til 120 prosent.

Ekstremnedbøren vil i tillegg bli enda mer ekstrem. Det betyr igjen at vi får flere situasjoner som kan utløse skred, ikke minst snøskred på Vestlandet.

Jordskred

Ekstremnedbør i løpet av ett døgn er også den viktigste årsaken til jordskred. Dette har forskerne kunnet slå fast at er tilfelle over nesten hele landet.

Unntaket er lengst i sør, hvor nedbør over flere uker er den viktigste årsaken til jordskred. Lengst i nord og på deler av Østlandet utløses jordskred oftest av snøsmelting.

Flomskred i Hallingdal sommeren 2007. Slike hendelser er ofte knyttet til kortvarig,intens nedbør og dårlig drenerte skogsbilveier. (Foto: NGI)
Flomskred i Hallingdal sommeren 2007. Slike hendelser er ofte knyttet til kortvarig,intens nedbør og dårlig drenerte skogsbilveier. (Foto: NGI)

I tillegg til snøskred og jordskred, har deltagere i GeoExtreme sett på steinsprang og kvikkleireskred. Trolig er det mange forhold som påvirker steinsprang, selv om nedbør spiller en viktig rolle også her.

Forskerne i prosjektet slår også fast at bare få kvikkleireskred er blitt utløst av ekstrem nedbør. Her er i stedet erosjon og menneskelige inngrep på stedet de viktigste utløsende årsaker.

Menneskeliv

Mer enn hundre år med skredstatistikk forteller oss at Norge med fem til ti års mellomrom vil bli rammet av en skredulykke der mellom 20 og 100 mennesker omkommer.

Endringer i klimaet de neste 50–100 årene kan gi enda mer ekstremvær og enda flere snøskred, jordskred og steinsprang. Bedre kunnskap kan sette oss i stand til å møte utfordringen fra et røffere klima.

Vi kan blant annet få bedre varsler om snøskred og jordskred. Steinsprang og kvikkleireskred blir det imidlertid fortsatt svært vanskelig å varsle på forhånd.

Materielle skader

Forskere har som en del av GeoExtreme også studert materielle skader ved skred i Norge. De er i tillegg blitt bedt om å gi råd om hvordan samfunnet best kan håndtere skredfare.

Forskerne slår fast at myndighetene ved nybygging i dag må stille klare krav om sikkerhet mot skred.

Steinsprang i Lærdal. Steinsprang blir ofte utløst av komplekse mekanismer og er vanskelig å varsle ut fra vær og klima. (Foto: NGI)
Steinsprang i Lærdal. Steinsprang blir ofte utløst av komplekse mekanismer og er vanskelig å varsle ut fra vær og klima. (Foto: NGI)

Verre er det med eksisterende bebyggelse. Mange hus i Norge ligger i skredutsatte områder. Men både myndighetene og folk flest har svært liten kunnskap om hvilken risiko mennesker og eiendom er utsatt for.

Norge mangler i stor grad detaljerte skredfarekart, og det er uklart hva som er tålbar risiko for eksisterende bygninger.

Forskerne har utviklet en modell for beregning av kostnader knyttet til skred. Samtidig mener de det må stilles tydeligere krav om ansvar, slik at risiko for liv og helse i sammenheng med skred i mindre grad blir noe hver enkelt av oss alene må bære ansvaret for. En skreddatabase er tilgjengelig på nettet.

Lenker:

Forskningsrådets program: Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)

Nasjonal skreddatabase på Internett: skrednett.no