Den nye generasjonen europeiske værsatellitter heter Meteosat Third Generation (MTG) og består av seks satellitter som skal gå i geostasjonær bane rundt jorda.

Disse satellittene skal avløse dagens Meteosat-satellitter i 2018 og sørge for fortsettelse av Meteosat-programmet, som har gitt meteorologene verdifull informasjon siden 1977.

De nye værsatellittene vil gi opptil 100 ganger mer data enn den nåværende flåten. Instrumentene vil bli mer avanserte og gi bedre oppløsning, samt oppdateres oftere enn dagens satellitter.

Nye bilder av været hvert 2,5 minutt

– Nye værbilder av Europa vil bli tatt hvert 2,5 minutt, disse vil kunne leses ned på Met.no og være tilgjengelig for meteorologer få minutter etter opptak, sier Lars-Anders Breivik, forsker ved Met.no.

Det vil til enhver tid være to MTG-satellitter i bane. En av disse har instrumenter som skal ta optiske og infrarøde bilder av værsystemer og skyer for overvåking av været. De vil også kunne se partikler og aerosoler som vulkansk aske, samt lyn i atmosfæren.

Den andre satellitten skal ha infrarøde instrumenter som måler temperatur og fuktighet i flere lag i atmosfæren. Denne informasjonen skal brukes i værvarslingsmodellene som sørger for langtidsvarsel av været.

Alle MTG-satellittene har også sender ombord som formidler signaler fra GEOSAR-systemet, som brukes av skip og fly i nød. Den første av de nye satellittene skal etter planen skytes opp i bane i 2018. Der skal værsatellittene gi data i minst 20 år.

Meteosat-programmet er helt uunnværlig

– For norske meteorologer er satellittene i den nåværende Meteosat Second Generation helt uunnværlige for å få oversikt over været slik det er nå og blir i de neste timene, sier Breivik.

Bildene som disse satellittene hele tiden tar av været i Europa ligger ute på værtjenesten Yr.no. Siden geostasjonære satellitter svever over det samme stedet ved ekvator, tar de fortløpende bilder av været i det samme området.

Men siden slike satellitter ser best på sørlige og midlere breddegrader, er de mindre viktig for værvarsel i nordområdene. Her er det satellitter som går i bane over polene som gjelder, som for eksempel MetOp-satellittene.

– Polarbanesatellitter er spesielt viktige for overvåking og varsling i nordområdene. De gir også et hovedbidrag til de numeriske værvarslingsmodellene som gir oss værvarsel i opptil ti dager inn i fremtiden, sier Breivik.

En ny generasjon av slike værsatellitter er også under planlegging.

Norsk industri kjemper om kontraktene

Meteosat Third Generation er det største jordobservasjonsprogrammet i Europa noen sinne. Satellittene utvikles og bygges av ESA, den europeiske romorgansasjonen, for Eumetsat, den europeiske organisasjonen for bruk av meteorologiske satellitter, som skal operere dem.

Romindustrigiganten Thales Alenia Space er valgt ut som hovedleverandør. Kontrakten på de seks værsatellittene er på hele 1,8 milliarder Euro, og ble tildelt i februar 2012 etter knallhard konkurranse.

Siden medlemslandene i ESA får en del av leveransene til ESAs romprosjekter, kan norsk industri også få en del av kjempekontrakten.

– Vi vet at norske bedrifter har levert inn tilbud til Meteosat Third Generation-programmet, så det blir spennende å se om de er konkurransedyktige, sier Guro Dahle Strøm, seksjonssjef for nasjonale programmer innen Jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Fra norsk side er det Norsk Romsenter og Meteorologisk institutt som er representert i henholdsvis ESA og Eumetsat, og har sikret finansieringen av den norske andelen av værsatellittprogrammet.