Tross voldsomme fjell og bratte lier rundt sunnmørsbygda, har det vært få skredulykker her som har krevd menneskeliv.

– Det tyder på at det allerede er stor bevissthet om skredfare blant sykkylvingene, sier skredforsker Kari Sletten ved ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hun har ledet arbeidet med å vurdere skredfaren i Sykkylven, og det med en grundigere geologisk kartlegging enn noen gang før.

Følg skredforskerne i arbeid: Kartlegger skredfare i Sykkylven

Trygt i Sykkylven

Den nye skredfarevurderingen i viser at innbyggerne stort sett bor trygt. Med bratte fjell på alle kanter, er det mye skredaktivitet.

– Men bare 60–70 bygg – fra boliger til skur – ligger innenfor «1000-årsgrensa». Resten er i områder hvor faren regnes som liten, sier Sletten.

Innenfor en 1000-årssone kan det gå flere skred hvert tusende år . Her anbefaler forskerne strenge restriksjoner på byggeaktiviteten, og bare enkle bygg som en garasje eller et naust vil få tillatelse her.

I det som kalles 100-årssoner kan det gå flere skred hvert hundrede år. Her vil all bebyggelse være forbudt.

[gallery:1]

I tillegg til selve skredfarevurderingen, har skredforskerne gjort en geologisk kartlegging av løsmasser og skredavsetninger. Et eget kvartærgeologisk kart er lagt ved den endelige rapporten.

– Geologiske data, og hvordan løsmasser og avsetninger tegner seg i terrenget, er naturlig nok viktig for vurderingen av skredfare. Vi har gått grundigere til verks enn noen gang før med kartleggingen av geologien i området. Spesielt har vi sett på skredavsetninger og skredbaner.

– Antall dager i felten har derfor langt overskredet det som har vært vanlig ved lignende skredfarevurdering, sier Sletten.

I tillegg til NGUs kartlegging av faren for jordskred, flom, sørpeskred og steinsprang, har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vurdert faren for snøskred.

Fokus på beboere

Det er Sykkylven kommune som sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har plukket ut hvilke deler av kommunen som trenger en skredfarevurdering. De områdene som er kartlagt ligger på begge sider av Sykkylvsfjorden, samt fra sørenden av Fitjavatnet og innover Velledalen.

Alle områdene er nå klassifisert i 100-årssoner, 1000-årssoner og 5000-årssoner.

• Les også: Hvor rammer jordskredet?

– Vi har fokusert på de delene av kommunen hvor folk bor, eller områder som kan representere skredfare for  beboere og bebyggelse i kommunen. Andre områder kan ha større skredfare, men er holdt utenfor, siden de ligger langt unna bebyggelse, sier Sletten.

– Den nye rapporten blir et viktig verktøy for kommunens planleggingsarbeid. Det dreier seg om å kjenne skredfaren og å unngå skredfarlige områder ved planlegging av nye byggetiltak . I tillegg vil skredfarevurderingen være viktig for sikring og beredskap i allerede utbygde områder, sier hun.

Referanse:

Kari Sletten: Skredfarekartlegging i Sykkylven kommune, NVE-rapport 34-2015.