Over hundre barn fikk i oppgave å oppgi navn på tegneseriefigurer. De som tyvtittet på svarene på baksiden, prøvde å dekke over fusket. De som leverte de beste dekkhistoriene hadde også best hukommelse. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Barn med god hukommelse lyver bedre
Hvorfor serverer noen barn langt bedre skrøner enn andre barn? Barn som husker mange ord samtidig, er flinkere til å lyve enn andre.
Det er en kjent sak at de som lyver må ha elefanthukommelse for ikke å bli avslørt. Nå slår en britisk-amerikansk studie fast at dette gjelder for barn også. Barn med god verbal hukommelse lyver best.
Forskerne ba over 100 barn i seks-syvårsalderen om å svare på oppgaver alene i et rom. De la ut feller som fristet mange av barna til å fuske. Et skjult kamera avslørte barna som kikket på fasiten.
Barna som jukset, fant opp dekkhistorier av ymse kvalitet. Deretter testet forskerne hvor mange ord og bilder barna kunne holde styr på samtidig.
De fant at barna som løy overbevisende, hadde bedre verbal hukommelse enn de som var dårligere til å lyve. Studien er nylig publisert i nettutgaven av Journal of Experimental Child Psychology.
Klarer å lage en god dekkhistorie
Det å dekke over en løgn krever at barna holder styr på mye informasjon. Forskerne antar at det er forklaringen på koblingen. Barn med god hukommelse er i stand til å lage og vedlikeholde en vellykket dekkhistorie for løgnen.
– Foreldre er vanligvis ikke stolte av at barna deres lyver, men de kan i det minste trøste seg med at barnet har god hukommelse og tenkeevne om det lyver godt, sier utviklingspsykolog Elena Hoicka ved Universitetet i Sheffield i en pressemelding.
En tidligere studie viser at ros øker småbarns læringsevne.
Lyving er komplisert
Ifølge Hoicka viser tidligere studier at voksne sier hvite løgner i om hver femte samtale som varer i ti minutter eller mer. De aller fleste av oss lyver svært sjelden, mens et lite mindretall lyver mye, ifølge en nederlandsk studie.
Forskerne ville finne ut hvorfor noen barn er i stand til å servere bedre skrøner enn andre.
– Studien viser at tankeprosesser som verbalt arbeidsminne er viktig for komplekse sosiale interaksjoner som lyving. Barna må sjonglere flere opplysninger samtidig som de holder styr på forskerens perspektiv, sier prosjektleder Tracy Alloway i pressemeldingen.
Tegneseriefigurer
Barna fikk utdelt brettspillkort med bilder av oppdiktede tegneseriefigurer som de skulle navngi. Forskerne fortalte at svarene sto på baksiden av kortene, men instruerte barna om ikke å kikke. For noen ble fristelsen umulig å motstå.
Ved hjelp av skjult kamera kunne forskerne avsløre hvem som hadde tyvtittet. Mange av barna nektet for at de hadde jukset da de ble spurt. Men forskerne stilte kontrollspørsmål om fargen på svaret.
Barna ble gruppert etter hvor gode eller dårlige de var til å lyve. De beste løy på begge spørsmålene, og de dårlige løy på ett av spørsmålene eller snakket sant.
Huske ord viktigst
Deretter målte forskerne verbal og visuell hukommelse hos barna.
Verbal hukommelse er antall ord en person kan huske samtidig. Visuell hukommelse er antall bilder en person kan huske på én gang.
Gode løgnere presterte bedre i tester av den verbale hukommelsen, sammenlignet med de dårlige løgnerne.
En tidligere studie viser at sterke opplevelser kan gjøre at vi husker små detaljer.
Det var derimot ingen forskjell på den visuelle hukommelsen mellom gode og dårlige løgnere i testen.
Forskerne antar at dette skyldes at visuell informasjon er mindre viktig fordi lyving vanligvis ikke involverer det å holde styr på bilder.
Ærlige barn har bedre selvkontroll
Men denne studien viser ikke om ærlige barn mangler kapasitet til å lyve.
Forskeren Elena Hoicka understreker at de fleste barna ikke kikket.
– Vår hovedstudie var å undersøke om det var forskjeller mellom de barna som tittet og som løy om det, skriver Hoicka i en epost til forskning.no
De fleste barna tittet ikke og løy derfor ikke. Forskerne kan derfor ikke si om de hadde vært gode løynere.
– Det var heller ingen forskjell i hukommelsen til barna som tittet og løy om det, og de som ikke tyvtittet. Vi antar derfor at de ærlige barna hadde like god kapasitet til å lyve som de som løy best, skriver Hoicka.
Men det er veldokumentert at de fleste barn vil lyve om at de tyvtitter fra de er rundt tre år, tilføyer hun.
De barna som ikke kikker, stoppes fra å fuske av at de får bedre selvkontroll etter hvert som de blir eldre.
Tidligere studier viser at selvregulering er grunnmuren for læring.
Nå skal forskerne prøve å avdekke mer om hvordan barn mellom null og fire år lærer å lyve.
Kilde:
Tracy Packiam Alloway, Elena Hoicka mfl: Liar, liar, working memory on fire: Investigating the role of working memory in childhood verbal deception. Journal of Experimental Child Psychology. Volume 137 September 2015
