Ros øker småbarns læringsevne

En studie som nylig ble publisert i Journal of Neuroscience, viser hvordan barns læringsstrategi endres med alderen.

Eveline Crone og forskerkollegene hennes ved Leiden Brain and Cognition Lab sammenlignet læringsevnen til barn i to ulike aldersgrupper - 8-9-åringer og 11-13-åringer - med voksne i alderen 18- 25 år

Stor forskjell

- Vi var interessert i forskjeller som utvikler seg på barneskolestadiet, i Nederland er dette mellom 6 og 12 år, sier Eveline Crone til forskning.no.

Ifølge forskergruppen er det stor forskjell på hvordan yngre barn lærer sammenlignet med eldre barn og voksne.

Små barn ser ut til å lære bra dersom de får positiv tilbakemelding på noe de har gjort riktig. Hvis man påpeker at de har gjort noe feil, har de vansker med å forstå dette og endre strategi.

- Selv om hjernestrukturen til en 8-åring og en 12-åring er ikke så ulik, er det store forskjeller i hjernefunksjon. Mellom 8 og 12 år, dannes det flere synapser (koblinger, red. anm.) mellom de ulike områdene i hjernen, da særlig i den prefrontale korteksen, sier forskeren.

Den prefrontale korteksen ligger plassert rett bak pannelappen. Området er selve høysetet for alle intellektuelle funksjoner som korttidsminne, planlegging, impulskontroll og det å lære av sine egne feil.

Belønning må til

Testpersonene i studien ble gitt flere enkle dataøvelser som gikk ut på å plassere forskjellige objekter i riktige kategorier. Etter første forsøk, fikk de positiv tilbakemelding (bra jobbet!) eller negativ tilbakemelding (galt svar!) avhengig av om de hadde fått riktig svar eller ikke.

- Vi målte deretter hjerneaktiviteten (fMRI-målinger) samtidig som vi noterte antall riktige svar.

Forskerne fant ut at barna i den minste aldersgruppen hadde særlige vansker med å lære, og forandre strategi, hvis de først hadde fått negativ tilbakemelding.

Områdene i den prefrontale korteksen ble heller ikke aktivert i like stor grad, som det man så hos de eldre barna og voksne. Men hvis de hadde fått positiv tilbakemelding, fant man høy aktivitet i det samme området.

Annen læringsstrategi

Dette kan bety at yngre barn har en helt annen læringsstrategi enn eldre.

De eldre barna ser dessuten ut til å være mye flinkere til å ta til å forstå hva de har gjort galt, for så å bruke det til å lære av sine feil. Voksne gjør det samme, men da mye mer effektivt. For yngre barn ser det ut til at verbal belønning må til, ifølge forskningsarbeidet.

- Det å lære fra sine feil er en mye mer kompleks handling enn det å bare fortsette i samme løype som før. Man må spørre seg selv hva nøyaktig som gikk galt og hvordan det var mulig, sier Crone på Universiteit Leiden sin hjemmeside.

Ulikt kognitivt tankesett

Tanken om at barn har forkjellige tankesett på de ulike alderstrinnene, er ikke ny innen moderne psykologi.

Ideen ble utviklet av Jean Piaget, en sveitsisk forsker og pioner innen utviklingspsykologi.

Piaget er kjent for å ha kategorisert den kognitive utviklingen hos barn i ulike faser, fra spedbarnsalder til tenårene, med den tanke at barn oppfatter og behandler informasjon ulikt på forskjellige alderstrinn - og på en annen måte enn det voksne gjør.

Moderne metoder gir ny innsikt

Moderne forskningsmetoder, som fMRI, har vært revolusjonerende for fagfelt som utviklingspsykolog.

Ved å se på hjernen mens den jobber, har man nå fått ny kunnskap som man ikke hadde for 10-15 år siden.

Hjernen er for eksempel mye mindre statisk enn tidligere anntatt. Synapsene, altså kontaktnettverkene som formes mellom nerveceller, forandrer seg gjennom hele barndommen, i påvirkning av både gener og miljø.

Det finnes nå vitenskapelig belegg for å hevde at hjernen ikke er ferdig utviklet før i tyveårene.

- En av fordelene med å bruke hjerneskanning er at vi kan lære mer om forskjellige strategier som ikke alltid vises like tydelig gjennom oppførsel, sier Crone.

Økt forståelse

Den nye nederlandske studien er unik i den forstand at tidligere studier kun har sammenlignet barn med andre voksne, og ikke barn med barn.

Informasjonen kan dermed bli viktig i forhold til å øke forståelsen for hvordan barn lærer på de ulike alderstrinnene, noe som igjen kan anvendes i skolesystemet.

- Siden 8-åringer ser ut til å lære mindre enn sine egne feil, vil det muligens være mer effektivt å bruke belønning, da dette ser ut til å øke læringsevnen.

- Men dette er det første studiet i sitt slag som viser denne trenden. Det må selvfølgelig mer forskning til før vi kan anvende denne kunnskapen. Vi er nå veldig nysgjerrige på å finne ut om dette også gjelder for barn som er yngre enn 8 år.  Forhåpentligvis vil det være mulig å teste dette i fremtiden, uttaler Crone.

Referanse: 

Van Duijvenvoorde et al., 2008, Journal of Neuroscience.