Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det sier førsteamanuensis og India-ekspert Anne Waldrop ved Høgskolen i Oslo.
– Indiske myndigheter har skapt et bilde av India som jeg er sterkt kritisk til, sier Waldrop.
– Det er først og fremst middelklassen som har tjent på den nyliberale politikken. Mange kvinner på landsbygda og mange arbeidere har fått det verre, sier hun.
Waldrop har gjort flere feltarbeid i India og har forsket på den indiske middelklassen.
For tiden ser hun på politisk mobilisering blant indiske kvinner i slummen.
20 år med vekst
21. mai 1991 i Sriperumbudu i Tamil Nadu ble tidligere statsminister Rajiv Gandhi myrdet, bare 46 år gammel.
Året ble et vendepunkt i Indias politiske og økonomiske utvikling.
Før han ble myrdet hadde Gandhi satt i gang en rekke reformer og åpnet den indiske økonomien.
En av hjernene bak de økonomiske reformene var dagens statsminister, og daværende finansminister, Manmohan Singh.
Bodde i India
Anne Waldrop bodde i India da det økonomiske frisleppet kom. På kort tid ble landet radikalt forandret.
– Jeg var i India som juniorekspert for FN fra 1992 til 1994. Da jeg kom tilbake i 1997 for å gjøre feltarbeid til doktorgraden min var det skjedd store forandringer, spesielt når det gjaldt tilgang på konsumvarer.
India gikk fra å være land hvor vaskemaskiner og andre konsumvarer ikke fantes, til slike hjelpemidler på få år var et naturlig innslag i et hvert middelkassehjem med respekt for seg selv.
Den økonomiske veksten fortsatte inn i det nye årtusenet, og India har inntatt førersetet blant de fremvoksende økonomiene, og puster nå Kina i nakken.
Enorme fattigdomsproblemer
Men det er ikke bare økonomien som har vokst, det har også korrupsjonen. Og landet sliter fortsatt med enorme fattigdomsproblemer.
Waldrop sier at det er usikkert om India har fått færre fattige i løpet av de 20 årene som har gått siden landet liberaliserte økonomien.
Annonse
Flere folk lever i fattigdom i India enn i hele Afrika. Likevel snakkes det stort sett om økonomisk vekst i India, men om fattigdom i Afrika.
– Mange mener det tar vekk oppmerksomheten fra det enorme fattigdomsproblemet India har, sier Waldrop.
Omringet av konsumvarer
Nyliberaliseringen har ført til økonomisk vekst og et større tilbud i konsumvarer, private sykehus og private skoler.
– For de fattige betyr dette at de er omringet av konsumvarer som de i liten grad har råd til å kjøpe, sier hun.
Sykehus- og skoletibludet har riktignok blitt bedre, men fordi det er privat og dyrt, kan de fattige ofte ikke benytte seg av det.
Private skoler
Mange av de private skolene som dukker opp, er heller ikke spesielt gode, påpeker Waldrop.
– De tilbyr undervisning på engelsk og fremstiller dette som nødvendig for at barna skal klare seg i den harde konkurransen om høyere utdanning og jobber i framtiden, sier forskeren.
Hele systemet er basert på at foreldre hjelper barna med lekser, men mange av foreldrene i lavere middelklasse og de fattige kan ikke engelsk.
Dermed klarer ikke disse barna å henge med.
– I tillegg er de offentlige skolene i India kjent for å være dårlige, så folk tenker de må sende barna på private skoler hvis de i det hele tatt skal få noen framtid, sier hun.
Annonse
Mister jobben
Åpningen av den indiske økonomien har, ifølge Waldrop, presset mange menn fra arbeiderklassen ut av jobb, bare for å bli erstattet av lavtlønte kvinner som jobber på akkord – uten fast jobb.
Bedre maskiner og færre fagorganiserte har også svekket den indiske arbeideren.
– Når vi ser på den økonomiske veksten landet har hatt siden 1991, burdet landet hatt en lavere barnedødelighet og mindre feilernærte barn enn det de faktisk har.
– Den økonomiske veksten har ikke gitt samme resultater som land med tilsvarende økonomiske vekst har oppnådd, sier hun.
India har dermed på langt nær lyktes med den inkluderende veksten som statsminister Singh har vært en tydelig talsmann for.
Og for den voksende nyrike middelklassen er heller ikke det store fattigdomsproblemet noe som plager dem nevneverdig.
– De ser det ikke som sitt ansvar å bygge ut en velferdsstat, de distanserer seg fra den store gruppen bunnløst fattige, avslutter Waldrop.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer