U-land er bedre på industri enn jordbruk

Regjeringen åpner for økt landbruksimport fra fattige land som et virkemiddel for økonomisk utvikling i Den tredje verden. Imidlertid viser en økonomisk studie at det i stedet sementerer fattigdommen og hindrer utvikling.

Det har lenge vært norsk politikk at u-land bør åpne sine grenser for internasjonal handel, og satse på produksjon av det de er relativt best på; jordbruk og råvarer. En ny undersøkelse viser noe helt annet.

- U-landene bør satse på industri, sier forsker Rune Skarstein ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

- U-land bør få samme beskyttelse av sin industri som i-landene hadde da de bygde opp sine økonomier. Undersøkelsen viser at u-landenes satsing på eksport av jordbruksvarer ikke vil føre til vekst, sier Skarstein.

Komparative fortrinn

Det økonomiske rasjonal for bytte av industri- og jordbruksvarer mellom henholdsvis rike og fattige land er teorien om komparative fortrinn.

Teorien forteller at to land har en komparativ fordel av å handle med hverandre, selv om ett av landene er mindre produktivt på alle varer det handles med.

Enkelt sagt; det man er minst dårlig til å produsere, bør man satse på.

I utgangspunktet skulle man tro at u-land kan produsere jordbruksvarer mye billigere enn de rikeste landene på grunn av forskjellene i kostnadsnivå.

Slik er det imidlertid ikke, i henhold til Skarsteins studie.

Bedre på industrivarer

De 20 rikeste landene har faktisk 73 ganger høyere arbeidsproduktivitet enn de 51 fattigste landene i verden. Og i industrien? “Bare” 31 ganger høyere produktivitet.

- Ved et gitt teknologisk nivå vil overflytting av arbeidskraft fra jordbruket til industrien i verdens fattigste land gi 460 prosent økning i arbeidsproduktiviteten, sier Skarstein.

Det vil si at u-land har en komparativ fordel i å produsere industrivarer. Altså det motsatte av hva ekspertise og politikere vanligvis forteller oss: At de aller fattigste landene bør satse på jordbrukseksport, og at i-land bør senke tollbarrierene for disse varene.

Dissens

Den siste tiden har også andre økonomer kritisert jordbruksfokuset, som den norske økonomen Erik Reinert. Han mener dette fokuset fører til at:

“den fattige nasjonen vil spesialisere seg på å være fattig, mens den rike nasjonen vil spesialisere seg på å være rik” (Reinert 2004: Global økonomi - Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere.)

Rettferdig kaffe ingen løsning!

Spissformulert kan man si at forbrukerne på lang sikt gjør u-land en bjørnetjeneste ved å handle såkalt rettferdig kaffe. Om alle u-landenes jordbrukseksportvarer får en rettferdig pris, vil likevel den skjeve fordelingen mellom nord og sør fortsette.

- U-landene fortsetter å være råvareprodusenter og “spesialister på å være fattige”, forklarer Skarstein.

Les mer…

Satsingsområdet Globalisering ved NTNU.

Powered by Labrador CMS