Ghana i olje-Norges fotspor

Norge hjelper Afrikas yngste oljenasjon med velstandsoppskriften. Men læringen går begge veier.

Publisert
Også teko-bedrifter deltar i det norske bistandsprosjektet i Ghana. Prosjektleder Håkon Hynne (nummer to fra venstre) følger ivrig med mens en lærling får opplæring som tekstilarbeider i industribyen Tema. Foto: SINTEF / Svein Tønseth
Også teko-bedrifter deltar i det norske bistandsprosjektet i Ghana. Prosjektleder Håkon Hynne (nummer to fra venstre) følger ivrig med mens en lærling får opplæring som tekstilarbeider i industribyen Tema. Foto: SINTEF / Svein Tønseth

Det er formiddag i Accra, hovedstad i det ferske oljelandet Ghana. Gatebildet kunne ikke vært mer forskjellig fra Norge. Men den vest-afrikanske republikken har ett trekk til felles med vår egen unge petroleumsnasjon anno 1970-tallet.

Som vi gjorde, ønsker ghaneserne å bygge opp en innenlandsk leverandørindustri i oljesektoren. De vil gjenbruke oppskriften som i dag holder liv i fastlands-Norge.

Et norsk bistandsprosjekt med næringsutvikling i fokus, ledet av Sintef, skal hjelpe Ghana med å kopiere den norske strategien.

Det håpefulle landet

Årvåkent svinger forsker Håkon Hynne leiebilen ut på Liberation Road i retning Accra sentrum.

Håpefulle kremmere trår ut i veibanen hver gang bilen bremser. Alle har butikken sin på hodet. Det går i frukt og nøtter. Vann og søtsaker.

– Mange prøver å leve av å selge tyggegummi på gata. Det er klart ghaneserne har et dyptfølt ønske om at oljen skal gi arbeidsplasser, sier Hynne.

Han er her for å bidra til nettopp det.

I lovens kjølvann

Med hjelp fra Oljedirektoratet i Norge i forberedelsesfasen, har Ghana laget et forslag til en “Local Content Act” som skal behandles i Parlamentet. Loven skal sikre at lokale firma får levere en viss andel av varene og tjenestene som trengs i oljesektoren – selv om de skulle være litt dyrere.

– Men hvis bedriftene ikke kan vise at de er gode nok, hjelper ingen lovtekst, sier Hynne.

Med trønderen som prosjektleder startet Sintef et flerfaglig prosjekt i Ghana for fire år siden, finansiert av Norad. Målet er å styrke landets evne til å få fram leverandørbedrifter som innfrir oljesektorens tøffe kvalitetskrav. Ti lokale firma deltar. De fleste har fått kunder innenfor denne sektoren i prosjektperioden.

Reisende i ringvirkninger

Håkon Hynne er samfunnsøkonom. Han har bodd i Uganda og Zambia. Han og Sintef-teamet hans drev lenge med næringsutvikling i Botswana, for Norad-midler. Sammen med forskere fra det sørafrikanske landet utviklet de ei “verktøykasse” for slikt arbeid. Denne har de siden raffinert i samarbeid med norsk industri. I Ghana har de utviklet den videre.

Hovedresepten er metodikk som gir bedrifter sjansen til å utvikle seg, ved å vise dem hvordan økonomi- og produksjonsstyring og organisasjonsutvikling virker sammen.

Pakken omfatter også analyseverktøy som deltakere bruker til å velge ut samarbeidspartnere for å få til bedriftsklynger. Parallelt kurses lokale næringslivsansatte i prosjektledelse på masternivå i Accra – i NTNU-regi.

Kreative masterstudenter i Ghana lærer prosjektledelse av SINTEFs Jan Alexander Langlo. Kurset inngår i bistandsprosjekt som skal kvalifisere lokale bedrifter for leveranser til landets oljesektor. Foto: SINTEF / Svein Tønseth
Kreative masterstudenter i Ghana lærer prosjektledelse av SINTEFs Jan Alexander Langlo. Kurset inngår i bistandsprosjekt som skal kvalifisere lokale bedrifter for leveranser til landets oljesektor. Foto: SINTEF / Svein Tønseth

Ønsker norsk nærvær

Representanter fra deltakerbedriftene og Ghanas «Statoil», GNPC, er rause med rosen om hva forskerne har tilført firmaene som er med. Hynne håper at Verdensbanken skal falle for prosjektmalen og oppskalere den. Da ville også investeringsmidler følge med, eksempelvis til bygging av industripark.

Det ghanesiske firmaet J&R, et oljerettet serviceselskap med i dag 16 ansatte, var ett av de første som ble valgt ut til Norad/Sintef-prosjektet.

Jordan Mathia, en av selskapets gründere, ser Ghana mangler mye på feltene infrastruktur og finansiell oppbacking av bedrifter. Desto viktigere synes han bistandsprosjektet er.

– Prosjektet burde vare i 15 år og involvere mange flere bedrifter, fastslår han.

– Viktig bevissthet

J&R deler lokaler med Siem Offshore, et norsk selskap som eier og driver supply-fartøy verden over. Som rederiets partner i Ghana, organiserer J&R mannskapsbytter og skaffer reservedeler.

– Kunnskapen fra Sintef-prosjektet har hjulpet oss. Blant annet har vi lært å strukturere selskapet, utføre nåverdi-analyser og etablere nettverk, sier Mathia.

– Vil en forlengelse av prosjektet monne på noe vis?

– Definitivt. Det ville ikke minst øke bevisstheten om hvor viktig lokale leveranser til oljesektoren er for utviklingen av et land.

Gull og kakao

Oljen er langt fra Ghanas eneste naturressurs. Gullforekomster lokket portugisiske handelsmenn hit alt på 1400-tallet. Utvinningen ga området navnet Gullkysten. Gruvedriften har pågått siden da, bare dempet av slavehandelen som kyniske europeere fant enda mer lukrativ.

Britene koloniserte Ghana i 1874. I 1957 ble landet ble selvstendig, som første koloni i Afrika. Kwame Nkrumah, den første presidenten, var et ikon for hele kontinentet.

En morgen parkerer vi i ved foten av et enormt «monument» som nasjonalhelten etterlot seg – i industribyen Tema.

Den for lengst forlatte betong-siloen ble bygd som bufferlager for kakao, landets viktigste eksportprodukt til nå. Under Nkrumah brukte Ghana siloen til å holde kakao tilbake når prisen var lav.

– USA fant seg ikke i at prisen ble manipulert. Dette ble starten på slutten for Nkrumah, sier Emmanuel Asiedu.

Fra nabotomta leder han non-profit-selskapet GRATIS, opprettet av Ghanas regjering for å overføre teknologi til landsbygda. Nå strekker også dette firmaet seg etter oljen, med Norad og Sintefs hjelp.

Hollandsk syke?

GRATIS har avdelinger i alle landets regioner. Virksomheten omfatter design og produksjon av mekanisk utstyr, pluss opplæring av operatører. Selskapet lager komplette foredlingsanlegg for landbruksprodukter. Fra Ghanas regjering har GRATIS fått beskjed om å bli en nasjonal spydspiss også innen oljerelatert teknologi.

Asiedu forteller at den norske bistanden har vært nyttig i denne omstillingen gjennom at den har hjulpet selskapet med å sirkle inn og forbedre svake sider. Prosjektet har ifølge GRATIS-sjefen også resultert i underleveranser til leverandører som alt har kommet gjennom nåløyet i oljeindustrien.

Oppe i all oljepraten er Asiedu fortsatt opptatt av jordbrukssektoren som selskapet betjener. Flere i Ghana er redde for at dreiningen mot sokkelen skal ramme investeringene i landbruket og at landet skal få “hollandsk syke”.

Sykdommen starter når en sektor med ikke-fornybare ressurser har høy inntjening – hvis dette resulterer i lønnsfest og økt offentlig forbruk. Symptomene er inflasjon og sterk valuta, noe som hemmer konkurranseutsatte næringer. I verste fall kan hele bransjer legges øde. Begrepet stammer fra krisa som rammet Nederland da landet fant Nordsjø-gass.

På vei tilbake til Accra stanser vi hos en samfunnsforsker som imidlertid tror Ghana kan unngå sykdommen.

Toveis læring

Kwame Ameyaw Domfeh er professor i offentlig administrasjon og leder University of Ghana Business School. Han snakker med glød om bøndene som har gjort Ghana til verdens nest største eksportør av kakao. Ifølge dekanen er ghanesere så stolte over å ha kakaodyrkere i familien, at mange forretningsfolk investerer i familiegårdene av ren stolthet.

– Klarer vi å opprettholde denne psykologien over tid, er jeg overbevist om at kakao vil forbli viktig for utviklingen av Ghana, sier han.

Dagen ebber. Om kvelden sitter jeg sammen med reisefelle Hynne under palmegreiner utenfor hotellet vårt i Accra. Hele Ghana-teamet til Sintef er samlet her. Forskerne Sigrid Damman og Morten Hatling har nemlig kommet etter. Hun er sosialantropolog, han sosiolog. Trioen opplever at bistandsprosjektet gir viktig læring tilbake til Norge.

Kultur og skreddersøm

 – Ghaneserne er opptatt av å oppnå felles forståelse gjennom konsensus, mens vi i nord og vest nøyer oss med flertallsbeslutninger. Lærdom om at konsensus ofte er best, kan bli nyttig å ha med i norske prosjekter, mener Hynne.

– Mange framvoksende økonomier har fått sjansen til å hoppe over teknologiske steg som Vesten måtte ta, for eksempel på tele-området. Fasene i utvikling og spredning av teknologi er andre her enn hjemme. Kunnskap om dette er også noe Sintef kan dra inn i sin norske virksomhet, sier Hatling.

– Hva er forskjellen på det et konsulentselskap og dere forskere gjør i den tredje verden?

– At vi tilrettelegger for tilpasning til lokal kultur og skreddersyr verktøy for hvert prosjekt. Dette gjør vi sammen med lokale partnere som kan videreføre arbeidet. I Ghana samarbeider vi med instituttet CSIR-STEPRI. Sammen har vi utvidet prosjektmalen vi bruker her, blant annet ved å se på hvordan rammebetingelser for næringsutvikling kan styrkes, mener Damman.

Blåkopi på hjemmebane?

Noen uker seinere sitter jeg på Håkon Hynnes kontor i SINTEF. Seniorforskeren har sendt mail til midtnorske byråkrater. Der skisserer han en industripark i Trondheimsområdet, tuftet på elementer fra Ghana-prosjektet. Han forteller om oppmuntrende respons, og sier:

– Det er ekstra motiverende å drive næringsutvikling i Afrika, der mye ennå ikke er på plass. Og når metodene våre virker i Ghana, vil de – med litt tilpasning – virke i Norge også. Drømmen er å få til bedriftsklynger på tvers av de mange milene mellom Trøndelag og Afrika.