En demonstrant utenfor Wall Street i New York mener at Den amerikanske drømmen ikke lenger finnes.
En demonstrant utenfor Wall Street i New York mener at Den amerikanske drømmen ikke lenger finnes.

Slik brukes Norden som både forbilde og skremmebilde i amerikansk politikk

– Ulike miljøer bruker Norden til ulike retoriske formål, sier statsviter.

I årene under president Donald Trump har Norden fått en sterkere plass i amerikansk politikk.

Vi blir brukt som forbilde – og som skremmebilde. For langt fra alle er enige i at det er vi i Norge og Norden som oppfyller drømmen.

Obama, Sanders og Trump

– USA er ikke lenger framtidslandet, konstaterer sosiologiprofessor Haldor Byrkjeflot ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det gjør at mange amerikanere er gått på jakt etter noe annet. Slik har Norden dukket opp, som ett av få fyrtårn i verden det er mulig å se at blinker.

Demokraten Bernie Sanders, som kaller seg «demokratisk sosialist», har mange ganger vist til nordiske løsninger som gratis høyere utdanning, foreldrepermisjon og et helsevesen for alle.

Barack Obama er også veldig glad i Norden. Han har lansert Norden som et alternativ til en kollapset amerikansk drøm.

Til og med Donald Trump bruker Norden.

Men ikke på samme vis som Sanders og Obama. Trump har blant annet brukt Sverige som skrekkeksempel på hvor galt det kan gå med korona i et land. «Sverige har det forferdelig. Sverige er hjemsøkt», sa han i juni.

Siden er det gått enda verre for Trump og USA.

Både Bernie Sanders og Barack Obama har vært opptatt av Den nordiske modellen.
Både Bernie Sanders og Barack Obama har vært opptatt av Den nordiske modellen.

Norden er drøm og mareritt

Trump og hans administrasjon i Det hvite hus bruker Norden som en drøm eller et mareritt, alt etter situasjon og behov for argumenter, sa Byrkjeflot nylig under et møte om Nordens rolle i amerikansk politikk, arrangert av den store forskningssatsingen UiO: Norden.

Forskeren sier at Trump og hans rådgivere trolig oppfattet det som en trussel da Bernie Sanders lanserte en diskusjon i USA om den vellykkede nordiske modellen.

For Trump kunne dette bli farlig når han skulle forsøke å bli gjenvalgt nå i høst, om det skulle vise seg at «sosialisten» Sanders ble demokratenes kandidat. Trump og hans støttespillere grep derfor tak i den helt spesielle amerikanske frykten for sosialisme som ble etablert under kappløpet med Sovjetunionen, og som fortsatt finnes hos mange voksne amerikanere.

I 2018 kom Trump-administrasjonen med sin egen anti-sosialistiske rapport med granskning av ulempene knyttet til en politikk som ligner på den vi har i Norge og Norden. I et kapittel med tittelen «Sosialisme koster» står det blant annet at innbyggerne i USA har 15 prosent høyere levestandard sammenlignet med innbyggerne i Norden. Dette er blitt tilbakevist av forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge.

Flere synes nå at sosialisme er attraktivt

Det ser ut som strategien om å vise et skremmebilde av Norden har vært lite vellykket, mener Haldor Byrkjeflot.

– At Bernie Sanders kaller oss for sosialister, ikke sosialdemokrater, er kanskje ikke uproblematisk.

– Men sosialisme blir faktisk stadig mer populært blant unge i USA, sa han under møtet på Litteraturhuset i Oslo.

Spørreundersøkelser blant personer under 30 år i USA viser at de faktisk oppfatter sosialisme som like attraktivt som kapitalisme. Dette kan du lese mer om her.

Den nå 31 år gamle «demokratiske sosialisten» Alexandria Ocasio-Cortez kom i 2019 med stort flertall inn Kongressen som representant for New York og som den yngste kvinnelige representanten i nasjonalforsamlingen noensinne. Hun har i løpet av kort tid etablert seg som en av USAs mest populære politikere.

Prosjektet UiO:Norden

UiO:Norden er en stor satsing på Norden-forskning ved Universitetet i Oslo.

Målet er å samle forskere fra humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap for å få fram ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.

Les mer her.

Mange vet ikke hvor Norge er

Vårin Alme er statsviter og kommentator på nettstedet AmerikanskPolitikk.no.

Hun tror at den sterke polarisering i USA rundt dette med den nordiske modellen, først og fremst kan handle om kunnskapsløshet.

– Mange velgere vet knapt hvor Norge er. De vet heller ikke forskjellen på Norge og Norden, eller EU og Europa for den del. Hva som er forskjellen på sosialisme og sosialdemokrati, og hvor kapitalismen kommer inn, er vanskelig å debattere i USA.

Man vet ofte ikke hva det er snakk om og derfor ender amerikanere opp i hver sin «camp», sa hun under møtet på Litteraturhuset.

Mediene i USA er blitt politiske aktører

Bente Kalsnes er medieforsker ved Universitetet i Oslo. Hun er opptatt av mediene i USA.

Kalsnes trakk under USA-møtet i Oslo fram at vi i Norden i mange tiår hadde en partipresse, altså at mediene var knyttet til ulike politiske partier.

Men på 1990-tallet tok dette slutt.

USA har lenge hatt en partipolitisk nøytral presse. Mediene har stilt høye krav til sin egen objektivitet i journalistikken. Men nå går utviklingen i USA i motsatt retning av i Norge og Norden. Amerikanske medier er blitt mer partipresse. De sympatiser tydeligere enten med Demokratene eller med Republikanerne.

Amerikanske medier var tidligere nøye med å være objektive. Nå tar de i økende grad politisk stilling.
Amerikanske medier var tidligere nøye med å være objektive. Nå tar de i økende grad politisk stilling.

– Folk i USA har i dag klare oppfatninger om hvor medieaktørene står på en politisk skala. Det slår meg hvor tydelig kommentatorene i USA er på hvor de står politisk, sa Kalsnes.

Mainstream media støtter Biden

Hilmar Mjelde er statsviter og forsker på amerikansk politikk ved Universitetet i Bergen. Han er enig med Kalsnes i hennes beskrivelse av utviklingen i amerikanske medier.

Mjelde sa under møtet på Litteraturhuset at han i det høyresiden i USA ofte kaller «mainstream media», det vil si medier som New York Times og Washington Post, aldri har sett en presidentkandidat som har fått så lite kritisk dekning som Joe Biden.

Dette er helt slående, mener Mjelde.

Artiklene om visepresidentkandidat Kamala Harris har også vært veldig positivt ladet, påpeker han.

Norden er et progressivt ideal

Mjelde mener at på venstresiden i USA så blir Norden nå sett på som et progressivt ideal.

På høyresiden tegnes det opp flere ulike typer skremmebilder av Norden.

– Ulike miljøer bruker Norden til ulike retoriske formål.

– Men dette er i høy grad en elitediskurs, minner han om. Den vanlige amerikaner har ikke noe forhold til Norden. De er ikke i stand til å peke ut Norden på et kart.

Mjelde er også opptatt av at det ikke finnes noen klasseforståelse i USA.

Når Bernie Sanders bare nådde halvveis fram i sine forsøk på å bli president, er det blant annet fordi en gruppe som afroamerikanerne – som er sosialt og økonomisk dårligst stilt av alle i USA – mer tenker på seg selv som en etnisk gruppe, enn som en sosial klasse.

Skepsisen til sentralmakten

Statsviteren i Bergen snakket også om amerikaneres innebygde skepsis til sentralmakten.

– Det amerikanske politiske systemet er designet for å spre makt. Dette er en hovedpilar i systemet. Det sitter derfor i ryggmargen til amerikanere å være skeptisk til alt som har med staten å gjøre.

– I den sammenheng er det veldig paradoksalt at det nå er en så ekstrem tillit til «den store lederen». Først var det en personkult rundt Obama, nå har det vært det rundt Trump.

USA var et likhetssamfunn

Kalle Moene er samfunnsøkonom ved Universitet i Oslo og spesielt opptatt av USA og Norden i et ulikhets-perspektiv.

Han peker på at 150 til 200 år tilbake så var USA et av de mest egalitære landene i verden. Europa var samtidig veldig klassedelt.

I USA fikk man aldri noen organisering av politikken basert på klasser. USA fikk heller aldri noe stort sosialdemokratisk parti. Dermed ble det ikke skapt noe press for å etablere de samme velferdsordningene som land i Europa fikk.

Nå er USA blitt et av landene i den vestlige verden med aller størst økonomiske forskjeller, ifølge samarbeidsorganisasjonen OECD.

Fikk velferdsordninger som lignet Europas

Men utviklingen i USA kunne ha gått annerledes.

– Etter midten av 1930-tallet, med unntak av krigen, hadde USA noe som kunne ligne på en nordisk utvikling, sa Moene. De hadde ganske høy fagforeningsprosent, mellom 30 og 40 prosent i mange sektorer. Lønnsforskjellene ble mindre enn på lenge.

– Samtidig hadde de en ekspansjon av velferdstatsordninger som lignet utviklingen i Europa.

Men så stoppet det hele opp på 1960- og 1970-tallet.

Nordisk modell kan ikke vedtas

Kalle Moene er opptatt av at det noen kaller Den nordiske modellen ikke er noe som er blitt vedtatt.

Det er noe som har utviklet seg.

– Det har vært gradvise reformer, og prøving og feiling over lange perioder, sier Moene og minner om at mange norske fagforeningsledere en gang i tiden var veldig inspirert av fagforeningene i USA. De dro over for å studere dem.

Kan USA bli sosialistisk?

Samfunnsøkonomen spekulerer på om den måten vi organiserer oss på i Norden, kanskje er mest velegnet for små økonomier som er åpne og konkurrerer på verdensmarkedet.

– USA er en stor og lukket økonomi, minner han om.

Kanskje er det gjennom å vise konkurransedyktighet utad i verden og strebe etter sosialistisk likhet innad, at vi har klart å etablere Den nordiske modellen. At det er dette presset som har gjort at de nordiske reformene har funnet sted.

Er det tilfelle, så er det ikke lett for andre land som USA å kopiere det vi har fått til i Norden.

Moene tror i det hele tatt at det er en naiv tanke at man kan eksportere en samfunnsmodell fra ett land til et annet.

Men likevel kan vi lære av hverandre.

– En viktig lærdom for USA kan være at små lønnsforskjeller og kollektive forsikringsordninger kan gå godt sammen med en høy grad av markedsorientering.

Powered by Labrador CMS