Nyttig verktøy eller avsporing?

Debatten har gått høylytt om bruk av kartlegging og observasjon i skole og barnehage. Brukt riktig gjør disse virkemidlene det lettere for pedagogene å se behovet hos barnet, mener barnehageleder.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om TRAS:

TRAS er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes i barnehagen til å observere barns språkutvikling.

TRAS er utviklet for observasjon av barns språk i daglig samspill, og skal derfor være en integrert del av barnehagens hverdag. Det vil si at førskolelærerne skal observere alle barn, uten at barna føler seg observert.

TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons, men et observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i den språklige og kommunikative utviklingen.

Verktøyet skal bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisst på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.

Målet er at TRAS skal bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse skal få adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen.

I forbindelse med stortingsmeldingen Kvalitet i barnehagen sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen:

- Vårt mål med språkkartlegging er å sikre at alle barn som har behov for hjelp med språket, skal bli oppdaget tidlig.

De fleste barnehager kartlegger barns språk, og språkkartlegging i barnehagen handler i stor grad om TRAS (se faktaboks til høyre), et observasjonsverktøy som Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger står bak.

Verktøy som støtte

- Tilbakemeldinger fra førskolelærere viser at det kan være vanskelig å følge med på barnas språkutvikling hvis en ikke har et verktøy å støtte seg til.

- Det er vanskelig å se om barna faktisk forstår ordene de bruker, og om det er mangler ved for eksempel ordforråd eller uttale, sier Åse Kari H. Wagner som er førsteamanuensis ved Lesesenteret og en av personene bak TRAS.

TRAS er et observasjonsverktøy utviklet av Lesesenteret ved UiS. Ved korrekt bruk vil man se barns språkutvikling på en helt annen måte enn om man ikke benytter seg av et slikt verktøy.
TRAS er et observasjonsverktøy utviklet av Lesesenteret ved UiS. Ved korrekt bruk vil man se barns språkutvikling på en helt annen måte enn om man ikke benytter seg av et slikt verktøy.

Hun sier at mye av barns språkkompetanse ikke ligger i det barnet faktisk sier, men i hva det forstår, og at det er lett å bli blendet av perfekt uttale eller bli lurt av utadvendthet og godt kroppsspråk.

- Førskolelærere har det teoretiske grunnlaget for å følge med på barnas utvikling, men erfaringen viser at de synes det er vanskelig i praksis når de ikke har et systematisk verktøy, sier Wagner.

- TRAS er med på å synliggjøre hvilke utviklingstrinn eller prosesser et barn bør være inne i eller ha kunnskap om, sier Cecilie Berg, som er pedagogisk leder ved Blomsterbyen barnehage i Trondheim.

- Fordelene ved å benytte et kartleggingsverktøy som TRAS er at man kan hjelpe barn som har ekstra behov for det, siden det så konkret hjelper til med å synliggjøre hull i den språklige og generelle utviklingen hos barnet, sier Berg.

Ved Blomsterbyen brukes TRAS på 3-6-årsgruppene, og på barn under tre år hvis det er behov for ekstra kartlegging.

- For meg som pedagog er det et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se barnet der det er i utviklingen akkurat nå. Verktøyet hjelper meg med å se hva barnet sitter med av kunnskap i form av ferdigheter, og eventuelt hva som kan være neste utviklingsprosess, sier Berg.

Feil forutsetninger?

I artikkelen ”Verdibasert formål eller vilkårlige detaljmål?” er Solveig Østrem ved Høgskolen i Vestfold kritisk til at TRAS ensidig legger vekt på barns kommunikasjon med voksne og ikke på det språket barn bruker når det kommuniserer med andre barn.

- Dette gjør at språklig kompetanse bare blir å innordne seg et sett av normer definert av voksne, skriver Østrem i en artikkel i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning.

Hun mener at TRAS har til hensikt å avdekke spesialpedagogiske behov, og at man forutsetter at det går an å fastsette normalområder for språklig utvikling og dermed hva – og hvem – som faller utenfor normalområdet.

Østrem mener det er problematisk å fastsette en standard for normalutvikling, og at risikoen blir stor for at man vurderer barn generelt ut fra et mangelperspektiv og dermed gjør mange til avvikere.

Wagner ser annerledes på dette.

- Man må følge med på alle. Rett og slett for ikke å overse noen. Målet er å finne dem som strever, slik at man kan gjøre noe med det tidlig. Forskningen viser at tidig innsats er mye mer effektivt enn senere innsats.

- Det beste er hvis barnet får støtte når utviklingen normalt skal skje, i en alder hvor forutsetningene for språkopplæring er så gode, sier hun.

Må brukes rett

Cecilie Berg i Blomsterbyen barnehage ser at bruk av kartleggingsverktøy kan være en ulempe. Men dette dreier seg om hvordan verktøyet brukes, og ikke om verktøyet i seg selv.

- Alle observasjonsverktøy kan brukes på gode og dårlige måter. Førskolelærerne skal ikke gå rundt med et skjema hele dagen, men skal ha disse punktene i ryggmargen. Da vil de se språkutviklingen på en helt annen måte enn om de ikke benytter seg av et slikt verktøy, forklarer Wagner.

I Blomsterbyen barnehage opplever man at TRAS er med på å styrke de ansattes kunnskap om barnet ved at de får en god oversikt over de evnene og den kunnskapen barnet har, noe som igjen fører til at personalet knytter seg enda nærmere til barnet og ser behovene hos barnet tydeligere.

- Det er språkstimulering og tiltak som er målet, ikke selve observasjonen, avslutter Wagner.

Referanse:

Østrem: Verdibasert formål eller vilkårlige detaljmål?, Nordisk barnehageforskning, vol. 3 nr. 3 2010.