– Jeg er så lei av snakk om kalorier. Dette begrepet har fått altfor mye oppmerksomhet for lenge, sier ernæringsfysiologen.

– Jeg er også lei av kommersielle aktører som reklamerer for alskens eksotiske frø og pulver og mener at det svindyre himalayasaltet er så mye sunnere enn vanlig bordsalt, legger hun til.

Hun mener det skaper usikkerhet og dårlig samvittighet blant folk.

– Som klinisk ernæringsfysiolog har jeg sett hvor sårbart dette med mat, vekt og kalorier kan være. Derfor ønsker jeg et positivt fokus på mat. De fleste norske barn og voksne har et overveiende bra kosthold. Likevel viser undersøkelser at vi fortsatt spiser mindre grønnsaker og fisk og mer sukker, salt og mettet fett enn anbefalt, sier hun.

Melbye mener støtet må settes inn tidlig siden grunnlaget for fremtidige matvaner legges allerede når vi er barn. 

– Jeg har forsket mye på foreldres og hjemmemiljøets innflytelse på barns matvaner. Det er i hjemmet grunnlaget for gode vaner legges. Forskningen min viser at selv for tenåringer i ungdomsskole og videregående skole er foreldre viktige. Så lenge barna bor hjemme er det først og fremst foreldrene som står for innkjøp og tilberedning av maten, sier Melbye.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg vil dra til et sted med et godt forskningsmiljø innen ernæring, folkehelse og forbrukerpsykologi. Dessuten bør det være innen EU, slik at jeg enkelt kan ta med hundene mine. Jeg vil selvsagt ha med barna mine, og kjæresten min. Det kan bli en utfordring med et helt år – kanskje jeg kunne dele det opp i flere, kortere opphold?

– Nederland ville være svært aktuelt ettersom de har solide miljøer innenfor mine interessefelt. Sønnen min har nederlandsk far, og han kunne tilbringe mer tid sammen med sin nederlandske familie. England og Spania er også gode kandidater fordi disse landene har norske skoler som skal være veldig gode – og barna MÅ være med (i alle fall yngstemann).

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Ingen av delene. Jeg ser så sjelden på TV at jeg nesten glemmer at jeg har det. Det eneste som får meg til å se på TV, er gode serier – helst norske, svenske eller danske. «Broen» er bra, men den rakk jeg aldri å se på TV, så det ble Netflix i stedet.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Nysgjerrig som jeg er, ligger nok forskning mitt hjerte nærmest. Men en god undervisnings- eller veiledningsøkt kan være en vitamininnsprøytning i hverdagen. Hvis jeg klarer å formidle pensum på en engasjerende måte, slik at jeg får studentene «med meg» – ja, da føler jeg meg oppløftet i timer etterpå.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Jeg ville invitert Darwin, Freud og den amerikanske biologen Rachel Carson. Vi skulle drukket sterk engelsk te med melk og diskutert evolusjon, psykodynamikk og miljøvern. Vi skulle reddet verden!

Faguttrykk du elsker?

– «Validitet» som kort sagt betyr gyldighet. Validitet dreier seg om kvalitet i alle ledd av forskningen og er essensielt i alt vitenskapelig arbeid.

Faguttrykk du hater?

– «Kalorier». Jeg er så lei av snakk om kalorier. Dette begrepet har fått altfor mye oppmerksomhet altfor lenge. Vi spiser mat, ikke kalorier.

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Huff, ingen av delene. Det kan fort bli for tungt å bære slike prestisjetunge titler. Jeg ville trolig gått rundt med konstant angst for å bli avslørt. Jeg er temmelig sikker på at jeg er en god nok mamma – det har jeg fra flere kilder – og det får holde. Jeg er også en rimelig bra forsker – har stort sett fått positive tilbakemeldinger så langt.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, det gir oss et spark i ræva med tanke på produktivitet. Det gjør oss forskere og det vi driver med mer synlig for hverandre og for omverdenen. Men det er klart; noen ganger kan man bli stresset av et slikt system – og det er ikke alltid like bra for kreativiteten.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Det har jeg aldri tenkt på. Som forsker kan man heller ikke hvile på laurbærene. Vi må stadig ut og søke ny kunnskap, så jeg ønsker heller å bidra med skjellsettende forskning i fremtiden.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Kvantitativ, til tross for at jeg mener jeg har et snev av dyskalkuli (tallblindhet, red.anm). Men jeg har et sterkt ønske om å lære mer kvalitativ metode – når jeg bare får tid.