Du trenger:

• Maizenamel
• En bolle
• Vann og en røreskje

Dette skjer:

Maizenamel er en stivelse som består av små faste partikler. Når dette blandes med vann, blir det en merkelig blanding.

Du får en deig som er satt sammen av små, faste partikler, altså stivelse fra maizenamelet som er finfordelt i vann. Blandinger som består av små faste partikler, kaller kjemikere for «kolloide blandinger» eller «kolloider».

Jo hardere du klemmer, desto tykkere vil deigen bli. Men når du åpner hånden og lar deigen ligge i ro, vil den være flytende og kan renne ut mellom fingrene.

Når du forsøker å røre fort rundt i deigen med fingeren, vil den ikke klare å følge med i bevegelsen. Rører du derimot sakte, vil den flyte ganske lett rundt med fingeren.

De færreste væsker oppfører seg slik. Hvis du rører med en skje i en kopp med vann, vil den bevege seg lett i vannet, enten du rører fort eller langsomt.

Betegnelsen «kolloid» er gresk og betyr «lim» Det er en væske med bitte små partikler som er blandet i vannet. En slik væske er noe midt imellom en blanding og en løsning i kjemien. Det er egentlig kondensert materiale som ikke har noen krystallstruktur. Begrepet ble innført av den skotske kjemikeren Thomas Graham i 1861.

Eksperimenter må alltid følge sikkerhetsreglene som gjelder for laboratorie-forsøk.

Forsøkene i «Naturfagminuttet» utføres av avdelingsleder ved Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger, Inge Christ og førsteamanuensis i kjemi, Magne Sydnes. De to står også bak oppskriftene til forsøkene.