Slår et slag for muntlige kilder

- Muntlige kilder fortjener å bli tatt mer på alvor. Hent frem de gamle sagaene og øk kunnskapen om slaget i Hafrsfjord, der Norge ble grunnlagt, sier professor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger.

I sin nye bok, Slaget i Hafrsfjord, skriver Titlestad om et tema som han begynte å grave i da han kom til Stavanger for 30 år siden.

Han oppdaget at det var skrevet lite om slaget, som kanskje er den viktigste hendelsen i den tidlige norgeshistorien.

- Slaget er en essensiell del av vår norske historie, men mange tar nok begivenhetene i Hafrsfjord som en selvfølge. De færreste vet for eksempel ikke hvilket år den fant sted, sier Titlestad, som mener at årstallet er omtrent 872.

Professoren mener at muntlighetens kultur som forskningsmetode kan bidra mye i historieforskningen.

I boken skriver han at de gamle sagaene fortjener mer troverdighet enn de har i dag, og at vi kan lære mye om vår egen historie ved å lese de gamle skriftene med nye øyne.

Diskusjonsinnlegg

- Først flere hundre år etter at slaget fant sted, ble de første skriftene nedtegnet. Det skjedde på 1100-1200-tallet, i form av Snorre Sturlassons verk Heimskringla, sier Titlestad.

- Før dette dominerte muntlighetskulturen med kvad og andre muntlige sjangrer som ble fortalt fra generasjon til generasjon, fortsetter han.

Boken er et diskusjonsinnlegg, men også et bidrag for å formidle kunnskap. Titlestad innser at det er mye usikkerhet rundt begivenhetene i Hafrsfjord, som ligger i Stavanger komune.

- Når vi får ny metodikk i forskningen, er det ikke da riktig med en ny gjennomgang av det materialet vi har, siden dette kan få ny betydning, spør Titlestad.

Skrift lite utbredt

Professoren forteller at skrift i liten grad ble brukt på denne tiden.

- Så vi snakker her om en sivilisasjon uten bøker. Dessuten må vi huske at de første sagaene ble skrevet for en opplyst allmennhet, som hadde en stor muntlig kunnskap fra før, sier Titlestad.

- Det er grunnen til at vi noen ganger ser tydelige hull i sagaene i forhold til hendelser og personer, fortsetter han.

Titlestad legger til at dét ikke nødvendigvis skyldes at sagaene er mindre viktige, eller at de ikke er faktiske, men at publikum allerede hadde denne kunnskapen - i ulike versjoner.

- Når dette publikummet døde ut, led de muntlige kildene samme skjebne. Når vi skal skaffe oss et historisk overblikk, må vi derfor sette sammen et stort puslespill av mange kilder, forklarer Titlestad.

Nasjonal historiebevissthet

Professoren skriver at Harald Hårfagre arrangerte politiske middager og en tidlig form for PR-forestillinger, for å gjennomføre samlingen av Norge.

I sitt reisende hoff hadde han flere skalder som tok vare på gamle kvad og skapte nye. Slik ble det for første gang skapt en nasjonal historiebevissthet, og en nasjonal ideologi ved kongens bord.

Hafrsfjord var således Norges første nasjonale kultursenter. I hoffet var også representanter fra mange av fylkene. De spredte den nye bevisstheten om felles historie rundt om i landet.

- Slik bygde Hårfagre kulturelt opp sitt nasjonale kongedømme. Skaldene ble viktige formidlere av den nye ideen om Norge, påpeker Torgrim Titlestad.

Stor underholdningsverdi

- Arkeologisk materiale viser forbindelser mellom Norge og Irland, Orknøyene, Isle of Man og Irskesjøen. Jeg ser for meg at et fremtidig samarbeid med disse landene kan gi oss mye kunnskap om vikingtiden. Målet er å gjøre arkeologiske undersøkelser i Hafrsfjord, sier Titlestad.

Han mener at folk er opptatt av å kjenne sine røtter, og at vi trenger en lokal forankring av historien.

Ikke minst har han tro på at sagaene har en underholdningsverdi.

Dette ligger trolig bak engasjementet for Hafrsfjordspillet, som Titlestad leder. Spillet er en rekonstruksjon av regional historie. I alt er over 400 personer involvert i festivalen.

- Jeg er opptatt av å gjøre sagaene tilgjengelige. I Stavanger har vi en historisk juvel i Hafrsfjord. Ingen annen større norsk by har noe lignende så nær sentrum, forklarer Titlestad.

Startet i Sovjet

Titlestads tillit til muntlige kilder ble vekket da han arbeidet med sin doktorgradsavhandling om Josef Stalins inngrep i norsk kommunisme i årene 1939-49.

De sovjetiske arkivene var hermetisk lukket, så i mangel på skriftlig materiale, gjorde forskeren intervjuer med båndopptager for i det minste å skaffe seg muntlige kilder.

- Fasiten fikk jeg da arkivene ble åpnet en kort periode på 1990-tallet, og sentrale opplysninger i mitt muntlige materiale viste seg å stemme. Jeg fikk da konstatert at den menneskelige hjernen gjør oss i stand til å huske hva vi gjorde og tenkte mange, mange år etter en hendelse skjedde, sier Titlestad.

Han viser til at hukommelsen og muntligheten gjør det mulig å formidle minst 250 år gamle begivenheter. Dette gir oss et nytt perspektiv på sagamaterialet og skaldekvadene.

- Sagaene er et unikt materiale. Jeg er overbevist om at sagaskriverne visste at de berget en kulturskatt, sier Torgrim Titlestad.

Powered by Labrador CMS