Som forbrukere blir vi stadig minnet om at hverdagslige ting som klær, sko og trevarer produseres under dårlige arbeidsforhold i fjerne strøk.

De lages kanskje av barn eller har sin opprinnelse i regnskogen - uten at vi vet det.

I ett års tid har en forskergruppe ved Universitetet i Stavanger jobbet med å kartlegge hvordan samfunnsansvar utøves innenfor klesbransjen og blant klesbedrifter.

De første resultatene av undersøkelsene viser at det er stor usikkerhet knyttet til hva det innebærer å vise samfunnsansvar, og hvordan aktørene skal innfri det økende kravet om å opptre etisk.

Forskerne har undersøkt norske og nordiske bedrifter.

Lang vei å gå

Få klesbedrifter ser ut til å ha gjort etikk og samfunnsansvar til en integrert del av virksomheten. Bare et fåtall av aktørene stiller for eksempel sosiale og miljømessige krav ved inngåelse av kontrakter med leverandører.

Stipendiat Bjørn-Tore Blindheim ved UiS tror det er en lang vei frem til systematiske tiltak, både på bedriftsnivå og i form av mer bindende nasjonale eller internasjonale retningslinjer.

- Så langt viser undersøkelsen at ledere fra små- og mellomstore klesbedrifter først og fremst definerer samfunnsansvar ut i fra bedriftenes tradisjonelle rolle i samfunnet: å skape profitt og dermed et grunnlag for ny virksomhet og nye arbeidsplasser, sier Blindheim.

Bedriftslederne i klesbransjen definerer i første rekke barnearbeid og miljøforhold i leverandørkjeder som sine sentrale utfordringer.

Mangler retningslinjer

- I dag er det nesten ingen norsk klesproduksjon igjen. Det meste er flyttet til land med større sosiale og miljømessige utfordringer enn de vi har her hjemme. I tillegg mangler utviklingsland ofte lover og retningslinjer som ivaretar arbeidernes rettigheter og verner om miljøet, sier Blindheim.

En uoversiktlig og desentralisert produksjon med mange underleverandører gjør det vanskelig å garantere at produksjonen skjer på en tilfredsstillende måte.

- Mange klesbedrifter ser på det å utøve samfunnsansvar som vanskelig. Det er imidlertid mulig å iverksette tiltak.

- Norske klesbedrifter kan være bevisste i forhold til hvor de plasserer ordrer, de kan stille krav ved inngåelse av kontrakter og få en tredjeparts verifikasjon på at produksjonsstedene driver i tråd med internasjonale standarder, sier han.