Apple skjønte tidlig betydningen av følelsene til de som skulle bruke produktene deres. Nå jobber forskere og industrien med å få til det samme i store komplekse systemer.

– Dette var ikke noe jeg lærte da jeg tok utdanningen min, og de fleste ingeniører lærer det ikke. Da jeg jobbet i industrien, opplevde jeg at det manglet noe i kommunikasjonen mellom de som skulle lage teknologien og de som skulle bruke den. Følelser var ikke noe tema, sier førsteamanuensis i Systems Engineering Kristin Falk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun har over tjue års erfaring fra å drive produktutvikling i olje- og gassindustrien. Nå leder hun universitetets arbeid med forskning på empati og teknologi.

Prosjektet involverer industriaktører som Semcon, Ulstein Group, TechnipFMC, Kongsberg Innovasjon og Nammo. I tillegg til Universitetet i Sørøst-Norge er Arkitektur-og designhøgskolen koblet på. «Design Thinking»-miljøet ved Stanford er også med.

– Design Thinking handler om å ha med seg brukerens opplevelser og følelser helt fra designfasen og frem til ferdig produkt. Dette brukes bevist av selskapene som jobber med forbrukerteknologi. Slik er det ikke i industrien, sier Falk.

– Hva legger du i ord som empati og følelser?

– Vel, det kan for eksempel handle om hvorvidt produktet gjør deg stolt, eller om du opplever det som sikkert. Det kan også handle om økologi og bærekraft. Kort sagt handler det om de følelsene og den opplevelsen som produktet skaper hos deg, i tillegg til at det faktisk løser de oppgavene som det er laget for.

– Hvorfor er dette viktig. Holder det ikke at det bare fungerer?

– Det er viktig fordi også store systemer har mennesker i den andre enden. Samspillet mellom system og menneske må være bra, for at resultatet skal bli bra. Derfor må systemene designes for menneskene som skal bruke dem, sier Kristin Falk.

Les mer om dette på nettsidene til Universitetet i Sørøst-Norge.

En notis fra Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Universitetet i Sørøst-Norge?

Verdens befolkning blir stadig mer nærsynt – bortsett fra norsk ungdom