I store deler av verden blir flere og flere nærsynte. I deler av Øst-Asia er over 80 prosent av den yngre generasjonen rammet.

Utbredelsen av nærsynthet kan nærmest omtales som en epidemi.

Men i Norge er det annerledes.

Ifølge en ny studie fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi ikke hatt økning av nærsynthet i Norge de siste 40 årene.

Forskerne har undersøkt synet til nærmere 500 norske 16-19-åringer og avdekket nærsynthet hos 13 prosent. Studien viser også at andelen nærsynte er mer eller mindre stabil hos norske ungdommer, noe som samsvarer med tall fra Danmark.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

En gåtefull epidemi

Det er stor internasjonal interesse for å forstå hvorfor nærsynthet øker i Øst-Asia og ellers i verden. Nærsynthet i tidlig alder kan gi synshemming og blindhet hos voksne i arbeidsfør alder, noe som kan gi tidlig uførhet og en stor samfunnsøkonomisk byrde.

Nærsyntepidemien er gåtefull, men Norge og Skandinavia kan se ut til å spille en viktig rolle i å finne svarene:

– Den lave forekomsten av nærsynthet blant norske ungdommer er av betydning. De betydelige forskjellene mellom Øst-Asia og Norge tilsier at forskning på årsakssammenhenger i Norge vil være et viktig bidrag for å kunne redusere utviklingen av nærsynthet i andre deler av verden, sier professor Rigmor Baraas.

Hun er forsker ved Nasjonalt senter for optometri, syn og øyehelse (NOSØ) ved USN.

Dagslyseffekten som uteble

Forskere antar at miljø og genetiske faktorer bidrar til utviklingen av nærsynthet, men de har fortsatt ikke påvist noen direkte årsak.

Men det er særlig én miljøfaktor som kan spille en rolle i å forebygge nærsynthet: høy eksponering for dagslys. Altså at de som er mer ute i dagslys, har mindre sjanse for å bli nærsynte.

– Dette tilsier at forekomsten av nærsynthet burde vært høyere hos ungdom som bor på høye breddegrader, med tanke på at det er mindre dagslys her om vinteren. Det viser seg altså ikke å være tilfellet, sier Baraas.

Ungdommen som deltok i undersøkelsen, bodde alle på 60. breddegrad.

Genetikk kan spille en større rolle

Baraas ser et behov for å utforske hvorfor dagslyseksponering i de relativt korte nordiske somrene oppveier effekten av innskrenket tilgang på dagslys gjennom lange høster og vintre.

Samtidig mener hun synsforskere verden over må utforske andre faktorer som kan påvirke forekomsten av nærsynthet.

– Genetikk kan spille en større rolle enn vi vet når det gjelder nærsynthet: Å være godt tilpasset til sesongsvingninger kan for eksempel være en fordel, sier Baraas.

Hun er nå i gang med flere studier som har som mål å finne årsaker til nærsynthet og langsynthet.

Langsynt norsk ungdom

Selv om det er relativt lite nærsynthet blant norske ungdommer, sammenlignet med ungdommer i deler av Øst-Asia, fant forskerne likevel synsfeil hos 70 prosent av ungdommene som deltok.

Omtrent 40 prosent av elevene hadde en synsfeil som bør korrigeres med briller eller kontaktlinser.

Den vanligste synsfeilen blant ungdommene var langsynthet. Hver fjerde ungdom hadde en langsynthet på +1 eller mer. Mange av disse brukte ikke briller.

– Langsynthet kan være vanskelig å oppdage fordi synet oppleves godt på både avstand og nært. Likevel vil ukorrigert langsynthet være en stor ulempe for kunnskapstørste ungdommer, forteller Lene A. Hagen.

Hun er stipendiat ved USN og én av flere forskere som har arbeidet med studien.

– Dagens ungdommer kan gå glipp av detaljer som er viktig for god læring på skolen hvis de har en synsfeil som ikke blir korrigert med briller eller kontaktlinser. Godt syn er viktig for god læring. Vi håper derfor at våre resultater kan bidra til økt oppmerksomhet rundt godt syn og god øyehelse hos barn og ungdom, sier Hagen.

– Sjekk synet

Hun anbefaler at ungdommer som plages med hodepine, trøtthet eller kort utholdenhet ved lesing, sjekker synet sitt hos en optiker.

Optikeren vil da gjøre en grundig synsundersøkelse med øyedråper for å avdekke eventuell synsfeil.

– Øyedråpene blir brukt fordi barn og ungdom har en god evne til å kompensere for langsynthet. Med dråpene vil øyet slappe av, noe som gir en mer korrekt måling, selv om en har brukt øynene til nærarbeid før synsundersøkelsen. Bruk av øyedråper gir et bedre grunnlag for bestemmelse av styrken på brillen eller kontaktlinsene, sier Hagen.

Referanse:

Hagen, L.A. m.fl: Prevalence and Possible Factors of Myopia in Norwegian Adolescents. Nature Scientific Reports. (2018)