U-land går glipp av bistand på grunn av regnskapsrot

Mange utviklingsland mangler kompetanse om regnskap. Men hvis landet ikke har orden i regnskapene, blir det mindre bistand.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fattigdomsbekjempelse er noe av det aller viktigste for den tredje verden.

- Offentlig regnskapsføring er et viktig element i denne kampen, forklarer førsteamanuensis Chamara Kuruppu ved Høgskolen i Vestfold.

Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og FN ser på stats- og nasjonalregnskapet som en vesentlig kontrollfaktor. Har landet ikke orden i regnskapene, blir det altså mindre bistand.

Det å innføre endringer i det offentlige regnskapssystemet i utviklingsland i form av periodiserte regnskap og nye regnskapsstandarder, har derfor vært en viktig del av reformarbeidet i regi av institusjoner som Verdensbanken, det internasjonale pengefondet og den asiatiske utviklingsbanken.

Kolonihistorien gir fordeler

Det forskerne finner er at man i for eksempel Nepal fortsatt befinner seg på et stadium der man prøver og feiler, mens man i Sri Lanka nå faktisk har fordel av sin kolonihistorie.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Kolonimaktene la vekt på utdanning og opplæring, noe som har gjort landet i stand til å implementere noen av de nye prinsippene for bokføring, sier Kuruppu.

Den norske stat bruker det som kalles bokføring etter kontantprinsippet, på engelsk cash-based accounting, mens man i privat sektor bruker periodiseringsprinsippet, på engelsk accrual-based accounting.

Kontantprinsippet betyr at man fører en inntekt og en utgift i regnskapet når den oppstår. En annen måte å føre regnskap på er etter såkalt accrual accounting.

Da fører man inntekter og utgifter på det tidspunkt aktiviteten de er knyttet til blir gjennomført.

Internasjonalt er det også slik, samtidig som deler av den angloamerikanske verden baserer sine offentlige regnskaper på periodiseringsprinsippet.

Valg av prinsipp er viktig

New Public Management og avleggeren New Public Financial Management har medført en fornyet interesse for det periodiserte regnskapet.

- Det siste nå er at Europaparlamentet har oppfordret sine medlemsstater til å ta i bruk samme periodisering, fortsetter Kuruppu.

- Bakgrunnen er at denne måten å føre regnskap på gjør det hele mer gjennomsiktig, det blir lettere å se hva staten for eksempel har påtatt seg av forpliktelser, og dette kan bidra til at det blir enklere å stabilisere markedene.

Kuruppu og hans forskerkolleger har både sett på hvilken rolle påvirkning utefra har hatt i arbeidet med å innføre nye regnskapsprinsipper, og i hvilken grad de nye prinsippene faktisk er implementert og tatt i bruk.

Sri Lanka arvet et styresett etter britene av det de kaller Westminster-typen, inkludert normer og praksis for god regnskapsskikk.

- Britene plasserte faktisk profesjonelle regnskapsfolk i Sri Lanka, spesielt innen landbruks- og transportsektoren, så tidlig som på 1800-tallet for å trene opp landets egne medarbeidere.

I Nepal etablerte man institusjoner som departement og fikk på plass prinsipper for regnskapsføring så seint som på 1950- og 60-tallet, takket være naboer som India og internasjonale organisasjoners om FN og USAID.

- Selv om begge landene har vært utsatt for de samme påvirkningene helt siden 1970-årene, ikke minst gjennom internasjonal organisasjoner og bistandsorganisasjoner, har ulikhetene i bakgrunn, spesielt nærvær og fravær av en arv fra kolonitiden dermed ført til store forskjeller i hvordan ideene har penetrert samfunnet, og i hvordan det offentliges regnskapskyndige og byråkrater har stilt seg til reformprosessen, sier Kuruppu.

Konklusjonene

I Nepal er det slik at de internasjonale organisasjonene, som er de fremste pådriverne for reformer, har ledere som har akseptert de nye ideene om regnskapskompetanse og som derfor arbeider for de nye prinsippene.

- De arbeider imidlertid primært ut fra egeninteresse og ut fra et behov for å legitimere seg selv og sin organisasjon. Reformer er derfor stort sett blitt med prat eller del av en rutine, og er blitt værende på forslagsstadiet, sier Kuruppu.

- I Sri Lanka har man på den annen side utdanning, profesjonalisme og en bevissthet om internasjonale trender, skapt gjennom seminar og opplæring, noe som har ført til at man har implementert nye standarder, avslutter Kuruppu.

Referanse:

Adhikari, Kuruppu & Matilal: Dissemination and institutionalization of public sector accounting reforms in less developed countries: A comparative study of the Nepalese and Sri Lankan central governments, Accounting Forum (2013), doi: 10.1016/j.accfor.2013.01.001.