Samene forsvinner fra lesebøkene

Lesebøkene for barneskolen fra 1860 fram til 1960-tallet blir stadig mer opptatt av det hjemlige. I samme tidsrom går samene fra å være eksotiske til å bli borte.

Publisert

Professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold har analysert norske lesebøker fra 1860 til 1965 som ledd i forskningsprosjektet “Norsk læremiddelhistorie. En kultur- og dannelseshistorie”.

Hun har undersøkt forholdet mellom det hjemlige og det fremmede, og brukt behandlingen av samene, som jo både er hjemlige og fremmede, som illustrasjon på utviklingen.

Leseboken var til å begynne med lærebok til flere fag i barneskolen, ifølge Knudsen.

– P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, som kom ut i 1863, skulle dekke alle fag, som historie, velstandslære, geografi, kirkehistorie og naturfag – samtidig som den banet veg for et eget morsmålsfag, sier Knudsen.

Hjemmet, fedrelandet og verden

P.A. Jensens lesebok er inndelt etter ”Skoletrin”, og bøkene for alle trinn starter med en del kalt “Hjemmet”, fulgt av ”Fædrelandet” og ”Verden”

Alle bøkene inneholder skjønnlitterære tekster av norske forfattere og sakprosa, ofte skrevet at P.A. Jensen selv. Framstillingen av det fremmede i “Verden” knyttes sterkt til forhold barna kjenner fra før.

Opp gjennom skoletrinnene øker andelen tekster om verden, samtidig som forhold i fremmede land baserer seg mindre på gjenkjennelse. 

– Det interessante er at når leseboken kommer i femte opplag i 1877, er avsnittet om verden borte i første bind, sier Knudsen.

– I det andre er tekstene erstattet med sakprosatekster om andre land, som Sverige, Tyskland og Russland, mens Verden i tredje bind er erstattet av ”Om Mennesket”.

– Denne utviklingen kan ha sammenheng med at utgaven fra 1863 og 1864 er flerfaglige, men de seinere utgavene i økende grad ble betraktet som morsmålsbøker og altså inneholder mer norsk skjønnlitteratur, sier hun.

Samene er i dette verket representert med én tekst i boken for annet trinn, som handler om reinsdyr, og med nok en tekst for samme trinn i utgaven fra 1877, ”Træk av Fjeldlappernes Liv i Finmarken”.

Den siste teksten er plassert i en del av boken som heter ”Dyreliv i Norges Storskove” og presenterer helt klart noe som er annerledes, de fremmede.

Det folkelige, det barnlige og det nasjonale

Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen kom ut i 1894–1897. Her er det hjemlige representert med eventyr og sagn, det mer allmenne med dikteriske tekster.

Bøkene innledes og avsluttes likevel med sterkt hjemlige – eller nasjonale – anslag, som Alt er skabt av dig, O Gud, Fædrelandssalme og Vaar i Norge. Rolfsen legger vekt på å spille på det gjenkjennelige i det folkelige, det barnlige og det nasjonale. 

– Det fremmede er i første bind knyttet til reiser, fortsetter Knudsen.

– Nordmenn reiser andre steder og forteller. I annet bind er det fremmede presentert i kapitler som ”Kristendom og hedenskap” og ”Martin Luther” – men med så mye hjemlig stoff at de nok ble opplevd som kjente.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I tredje bind er det et eget avsnitt med tittelen ”Fra fremmede lande”, fortellinger om reiser og oppdagelsesreiser. Det fremmede har en plass, men formen gjør at leseren trekkes med i et ”vi”: ”Nu skal vi reise til Holland”, heter det for eksempel.

Også i disse bøkene omkranses stoffet om det fremmede med norskhet: Ibsens beretning om Suezkanalen kan være et eksempel, der han binder øst og vest sammen slik: “Som et blankt baand skjærer den sig gjennnem ørkenen og dette blanke baand binder østen og vesten sammen.”

– Nordahl Rolfsen behandler samene i alle bind. Interessant er framstillingen i annet bind, der det handler om en oppofrende norsk kvinne, Else Marie Schancke, som ga sin og mannens formue til ”finnerne” – med andre ord en beretning om nordmenn som hjelper samene.

– I tredje bind er samene framstilt gjennom reiseskildringer: nordmenn reiser og forteller hva de ser. I disse tekstene er samene blitt individer, noen av dem har fått navn. I tillegg er tekstene klare på at samene bør bli kristne nordmenn og ikke bare bør leve som samer i primitive hytter, sier Knudsen.

Hjem, skole og fedreland

Hjemme og ute/Heime og ute kom ut i 1921 – 1926 og 1949 – 1953. Dette er en lesebok, som utelukkende knyttes til norskfaget. Tekstene er skjønnlitterære. Av forordet til fjerde bind framgår det at ”mottoene for hvert enkelt bind er: hjem, skole, fedreland”.

P.A. Jensens Læsebok for folkeskolen og Folkehjemmet.
P.A. Jensens Læsebok for folkeskolen og Folkehjemmet.

– Første bind handler om de nære hjemlige omgivelser i familien, en tur i fjellet og uteliv knyttet til norsk natur, forklarer Knudsen videre.

– Tredje bind starter med nasjonalsangen, og utelivet er litt fjernere; på setra, om bord på et skip, men også i England, på Nordpolen eller i Amerika.

– I de tre siste bindene står igjen det hjemlige i sentrum, men det er også plass til forfattere som Lagerlöf, H.C. Andersen og Topelius – i tillegg til sakprosatekster om dokkene i London og Nansen på Nordpolen.

Fra de første utgavene fram til utgavene på 1950-tallet er det hjemlige stoffet økt, mens verden har fått mindre plass.

– Samene presenteres her gjennom eventyr og sagn, gjennom en fortelling av forfatteren J.A. Friis (Lajla), fortellinger om barn i samiske familier og en sakprosatekst om reinførere i snøstorm. Tekstene framstiller samene som en del av det hjemlige, samtidig som de er fremmede, ekskludert fra det hjemlige, sier Knudsen.

Konsentrasjon om det hjemlige

Læsebog for Folkeskolen av Nordahl Rolfsen.
Læsebog for Folkeskolen av Nordahl Rolfsen.

Gyldendals lesebøker kom ut 1962 – 1965 og er i høy grad konsentrert om det hjemlige. Først i boken for femte trinn er det innslag av det fremmede i form av dikt, salmer og fortellinger under overskriften ”Europa rundt”. 

– I boken for sjette trinn finner vi avsnittene ”Mot det ukjente” og ”Verden den vide”, sier Knudsen.

– I boken for syvende trinn finnes ”Under andre himmelstrøk” med bare fem tekster, om en ekspedisjon for å finne haier, møte med iguaner og bjørner, en fisketur i Alaska og besøk i Ana o Keke.

– ”Fra verdenslitteraturen” i boken for åttende klasse inneholder stort sett norsk litteratur, og i boken for niende klasse har alle forfatterne som er representert norsk bakgrunn.

Det hjemlige har med andre ord overtatt fullstendig. 

– Det er derfor kanskje symptomatisk at samene nå, med ett unntak, er forsvunnet fra lesebøkene. Unntaket er fortellingen ”Laras og Hanas” av Bernt Lie, avslutter Knudsen.

Referanse:

Susanne V. Knudsen: ”Det hjemlige, det fremmede og samerne i nogle norske læsebøger til folkeskolen, 160’erne – 1960’erne” i Norsk lærebokhistorie 3 – en kultur- og dannelseshistorie, Novus forlag 2011.