Bli med inn i fysikk-galleriet. Gaute Linga: «A streak in time» (til venstre). Joachim Falck Brodin: «Invasion pattern» og «Further inside» (til høyre).(Skjermdump fra The Art of Porous Media)
Se skjønnheten i fysikernes eksperimenter
Forskere har laget en digital kunstutstilling slik at alle kan få se de vakre bildene som dukker opp i fysiske eksperimenter og teorier.
– Forskere er ikke kalde maskiner, vi liker pene ting vi også, sier fysiker Kristian Stølevik Olsen.
Han og kollegaene ved Porøse medier-laboratoriet (PoreLab) ved Fysisk institutt har nå laget en digital utstilling med bilder de har laget i forbindelse med forskningen sin.
Vanligvis er dette noe som bare vises frem i vitenskapelig tidsskrifter med et mikroskopisk antall lesere. Men nå har du altså mulighet til å få et innblikk i hva de finner der inne i eksperimentene og datasimuleringene sine.
– Det er veldig naturlig å beskrive noe av forskningen visuelt. Da får vi automatisk mange bilder som er overraskende pene, sier Olsen.
Inne i det digitale galleriet kan du bevege deg rundt fra rom til rom. Du kan studere bildene på avstand og på kloss hold, og du kan lese mer om hvilke vitenskapelige fenomener bildene viser.
– Vi ønsker å bruke det visuelle til å formidle noe av vitenskapen vår, sier Kristian Olsen.(Foto: Eivind Torgersen / UiO)
Kunst og vitenskap
Fysikerne ved Universitetet i Oslo er langt fra de første som kobler kunst og vitenskap. Før fotografiets tid var det for eksempel ikke uvanlig at kjente kunstnere lagde illustrasjoner til forskernes beskrivelser av dyr, planter og naturfenomener.
Innenfor matematikken og fysikken hører man også ofte at teorier blir beskrevet som «vakre», som en form for «skjønnhet». Fraktaler, gjentagende geometriske mønstre, er nesten umulig å rive seg løs fra når du først begynner å se på dem.
– Fraktaler dukker ofte opp i forskning vår, men kanskje ikke så perfekte som i matematikken, sier Olsen.
Han har selv bilder i det digitale galleriet. De har oppstått når han lager modeller over flokkoppførsel hos for eksempel fugler, fiskestimer eller bakterier.
– Jeg er teoretiker, så i mitt tilfelle blir alt laget gjennom simuleringer på en datamaskin. Jeg lager en animasjon av systemet mitt, og så lagrer jeg de peneste bildene fra animasjonen, sier Olsen.
Kristian Stølevik Olsen: «Cluster Instability I» (til venstre) og «Cluster Instability II».(Skjermdump fra The Art of Porous Media)
Porøse medier
De fleste bildene stammer fra forskning på det som kalles porøse medier. Et porøst medium er et stoff eller et materiale der det er hulrom inni. En svamp, for eksempel. Men stein inneholder også ofte bitte, bitte små porer der det kan være luft, vann eller andre flytende stoffer.
– Mange av dem har å gjøre med ett eller to flytende medier som beveger seg gjennom et porøst medium, sier Olsen.
Blant annet prydes galleriveggene med bilder fra Joachim Falck Brodins nylig utviklede 3D-skanner.
Joachim Falck Brodin: «The blood runs freely» (til venstre), «It could be so simple» (øverst til høyre) og «Alchemy».(Skjermdump fra The Art of Porous Media)
– Legger til noe ekstra
Kristian Stølevik Olsen er ikke redd for at de vakre bildene skal ta oppmerksomheten bort fra den egentlige forskningen. Heller ikke for at kunnskapen om hva bildene viser, skal redusere opplevelsen av noe vakkert i naturen.
– Det å vite hva som foregår på mikroskopisk nivå i en plante, tar ikke bort nytelsen av at en blomst er pen. Det kan bare legge til noe ekstra, sier Olsen.
